USA står ved et veiskille

Publisert 18. oktober 2016 /

Av: Danske Bank

Det amerikanske presidentvalget kan bli et brudd med flere tiårs næringspolitikk, og det kan påvirke både økonomien og aksjemarkedet.

Ekstremt rutinert levebrødspolitiker eller kontroversiell eiendomsmagnat? Establishment eller anti-establishment? Demokrat eller republikaner? Hillary Clinton eller Donald Trump? Motsetningene er utallige når millioner av amerikanere tirsdag 8. november 2016 skal avgjøre om det blir Hillary Clinton eller Donald Trump som skal flytte inn i Det hvite hus.

Presidentvalget vil oppnå en sentral posisjon i amerikansk historie uansett utfall

Årsaken er at den neste politiske lederen av Amerikas forente stater enten blir en kvinne eller en kandidat som hverken besitter politisk erfaring eller en mangeårig militærkarriere. «Rent politisk er presidentvalget historisk, fordi man har en kandidat i form av Clinton som representerer USAs nåværende establishment og politikk, mens motkandidaten Trump representerer anti-establishment som er vanskelig å definere. Politikken som er ført siden 1980-tallet, som «the establishment» har stått for, har vært relativt næringsvennlig. Det kan være vanskelig å vurdere hva Trump egentlig vil, og dette er en kilde til usikkerhet, noe finans-markedene aldri liker», sier Jan Holst Hansen, som er sjefanalytiker i Danske Invest.

Han legger til: «Hvis Trump vinner, kan det bli et brudd med den relativt næringsvennlige politikken, blant annet fordi han ønsker å føre en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Globale selskaper har dratt nytte av fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester, og de kan risikere å lide under en mer proteksjonistisk handelspolitikk.»

Også som nordisk investor med amerikanske aksjer i porteføljen kan valget i USA derfor potensielt få betydning. «Hvis man investerer i amerikanske selskaper, vil man sannsynligvis ønske seg en president som sikrer selskapene de beste vilkår for å levere god og langsiktig avkastning. I de siste tiårene har både demokratene og republikanerne imidlertid ført en relativt næringsvennlig politikk, noe vi blant annet har sett ved at selskapene aktivt har støttet valgkampen til presidentkandidater fra begge partier, men dette vil jo ikke nødvendigvis fortsette», sier Jan Holst Hansen.

Den økonomiske veksten fortsetter

Siden 2010 har den amerikanske økonomien befunnet seg stabilt på et vekstspor, og uansett om presidenten i 2017 heter Clinton eller Trump, forventer Danske Invest at den økonomiske veksten i USA vil fortsette å ligge på mellom 2 og 2,5 prosent. Drivkreftene blir fortsatt jobbvekst og en gigant i dvale – boligmarkedet.

«Hvis man ser på de sykliske delene av økonomien, er boligmarkedet fortsatt ikke normalisert etter finanskrisen. Et rekordhøyt antall unge bor lenge hjemme, fordi de har problemer med å få lånt penger i banken. Vi ser imidlertid tegn på at bankene blir rausere med å låne ut penger til bolig, noe som kan bidra til å gi et oppsving på boligmarkedet», sier Jan Holst Hansen, som også påpeker at en kommende president kan benytte finanspolitiske verktøy for å få økonomien enda et gir til opp i tempo.

«Deler av den amerikanske infrastrukturen er nedslitt, og siden det er historisk billig å låne, ettersom rentene er lave, kan det være fornuftig å øke investeringene i ny og forbedret infrastruktur.»

«Det kan være vanskelig å vurdere hva Trump egentlig vil, og dette er en kilde til usikkerhet, noe finansmarkedene aldri liker»
Jan Holst Hansen, sjefanalytiker i Danske Invest.

Presidentperioden påvirker aksjemarkedet

Aksjeindeksen S&P 500 består av de 500 mest verdifulle selskapene på børsene The New York Stock Exchange og NASDAQ. Indeksen blir ofte referert til som «det amerikanske aksjemarkedet», og hvis man dykker ned i historiebøkene, kan man se at presidentperioden påvirker aksjemarkedets utvikling.

Ifølge avkastningsdata fra New York University Leonard N. Stern School of Business ga aksjemarkedet i perioden 1944-2015 en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12,75 prosent. Til sammenligning falt aksjemarkedet i samme periode i gjennomsnitt 1,4 prosent i løpet av en presidents åttende og siste år i spissen for verdens største økonomi. Årsaken kan være at bedriftene blir mer tilbakeholdne med å gjøre store investeringer og ansette nye medarbeidere når det er usikkerhet om den framtidige politiske linjen. Når den nye presidenten er valgt, kjenner selskapene, investorene og økonomene derimot til de sentrale punktene i den økonomiske politikken for de neste fire årene.

Investering og politiske overbevisninger

Mange investorer – ikke minst i USA – har personlige følelser og preferanser i forhold til det kommende presidentvalget, men som investor bør man være forsiktig med å la seg påvirke av politiske overbevisninger i investeringene sine. Det er en interessant lærdom som man kan ta med seg fra tidligere valg. La oss komme med et konkret eksempel:

I september 2009 ble den berømte hedgefondforvalteren Peter Theil intervjuet av den amerikanske finansavisen Wall Street Journal, WSJ. Til WSJ fortalte storinvestoren at det spirende økonomiske oppsvinget ikke var bærekraftig, fordi økonomien fortsatt hadde dype strukturelle problemer. Peter Theil mente at det var veldig uklart hvor jobbskaping og økonomisk vekst skulle komme fra.

Omtrent åtte måneder tidligere hadde den nyvalgte demokratiske presidenten, Barack Obama, tiltrådt i embetet, etter at han hadde vunnet foran sin republikanske motkandidat John McCain. Peter Theil hadde i løpet av presidentvalget 2008 vært en flittig bidragsyter til den republikanske presidentkandidaten, og man må derfor anta at han i overveiende grad var enig med politikken til McCain.

Da avkastningstallene for 2009 ble gjort opp, hadde den tysk-amerikanske investoren kanskje latt politisk overbevisning og følelser påvirke investeringsbeslutningene i for stor grad. Faktum var at mens S&P 500-indeksen hadde steget rundt 26 prosent inkludert utbytter, hadde Peter Theils hedgefond, Clarium Capital, mistet omtrent 25 prosent av verdien ved delvis å spekulere i at amerikanske aksjekurser vil falle i kurs.

Politikk påvirker investeringsbeslutninger

En gallupundersøkelse fra samme år viste at 65 prosent av amerikanerne forventet at økonomien ville vokse de kommende 12 månedene. Hos de demokratiske respondentene var antallet 85 prosent, mens det tilsvarende tallet for republikanske og partiuavhengige respondenter bare var på henholdsvis 50 og 57 prosent.

«Amerikanske investorers forventninger til både makroøkonomien og finansmarkedene blir påvirket av den politiske overbevisningen de har. Når deres eget parti sitter ved makten, er de mer optimistiske til framtidsutsiktene, og de har en tendens til å undervurdere aksjemarkedets prising», sier Yosef Bonaparte, professor i økonomi med spesialområde innenfor investorpsykologi ved University of Denver i Colorado og direktør ved Global Center for Political Finance. Investorpsykologi er forskning på hvordan investorer lar investeringsbeslutningene bli påvirket av følelsesbaserte faktorer som f.eks. politikk, noe som kan føre til at de enten overvurderer eller undervurderer verdien av verdipapirer på et gitt tidspunkt.

«Mange investorer har en tendens til å tilskrive politikk for stor investeringsmessig verdi, noe som kan påvirke avkastningen negativt»
Yosef Bonaparte, professor i økonomi ved University of Denver og direktør ved Global Center for Political Finance.

I 2012 ble studien Political Climate, Optimism and Investment Decisions publisert. En av hovedforfatterne bak er Yosef Bonaparte, og sammen med to andre forskere undersøkte han hvorvidt sammensetningen av amerikanske investorers porteføljer ble påvirket av politisk overbevisning. «Når man undersøker hvordan investorenes politiske overbevisning påvirker investeringsbeslutningene deres, er nøkkelordet «risiko». Hvis én investors favorittkandidat vinner valget, er vedkommende mer tilbøyelig til å øke risikoen i porteføljen, fordi man er enig i politikken. Omvendt er det en tendens til at investoren vil redusere risikoen dersom kandidaten taper, fordi man mener at politikken er feil og ikke støtter opp om økonomisk vekst,» sier Yosef Bonaparte

 Glem politikken, husk nøkkeltallene

Hvis Hillary Clinton vinner presidentvalget, forventer ikke Yosef Bonaparte at det vil bli vesentlige endringer i investorenes porteføljer, fordi det vil være status quo sammenlignet med de foregående åtte årene med demokratisk lederskap i Washington.

«Hvis Donald Trump til gjengjeld skulle vinne valget, vil de republikanske investorene trolig øke investeringene sine i segmenter med høyere risiko, som f.eks. small cap-aksjer, mens demokratiske investorer vil søke mot mindre risikable segmenter av aksjemarkedet», sier Yosef Bonaparte og tilføyer: «Mange investorer har en tendens til å tilskrive politikk for stor investeringsmessig verdi, noe som kan påvirke avkastningen negativt. Som investor bør man heller fokusere på de fundamentale økonomiske forholdene, som f.eks. økonomisk vekst og arbeidsledighet, og ikke minst på de enkelte selskapenes verdsettelse, styrker og svakheter.»




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer