En tidsalder på teknologisk høygir

Publisert 12. januar 2017 /

Av: Danske Bank

Sektoren med høyest vekst i 2016 var teknologisektoren. Veksten vil fortsette med nyvinninger innen solenergi, elektriske biler, førerløse biler og kunstig intelligens i 2017.

Den teknologiske utviklingen er altomgripende og skjer raskere enn før. Ser vi på de store teknologibaserte oppfinnelsene gjennom historien, gikk det om lag to århundrer mellom boktrykkerkunsten ble oppfunnet på 1400-tallet og teleskopet ble patentert. Dampmaskinen ble utviklet på 1700-tallet og ble utgangspunktet for den industrielle revolusjon, mens innovasjonstakten akselererte til det mer ekstreme i det 19. og særlig det 20. århundre. Den høyteknologiske akselerasjonen fortsetter nå med uforminsket styrke inn i det 21. århundre.

1

Kilde: contrarian-investor.com

Det nye ordet på alles lepper er disrupsjon, som betegner erstatningen av et marked, en bransje eller en teknologi, med noe som er nytt, mer effektivt og/eller mer verdifullt. Disrupsjon kan være kreativt og destruktivt samtidig, by på lønnsomme forretningsmodeller for noen og være ødeleggende for andre. Men, uansett hvor godt informert man er, er det ikke alltid like lett å forstå i dag, hva ny teknologi vil bety i morgen.

«I do not believe the introduction of motor-cars will ever affect the riding of horses” (Scott-Montague, 1903)

 

Fire høyaktuelle eksempler er solenergi, elektriske biler, førerløse biler og kunstig intelligens.

Mengden solenergi som treffer kloden i løpet av et minutt kan dekke energibehovet for ett år

2016 var det varmeste året på kloden noensinne og verdens politikere er stort sett(!) enige om at klimautslippene må reduseres for å hindre videre oppvarming. En avgjørende bidragsyter vil være større utbredelse av fornybare energikilder som solenergi.

Prisen på solenergisystemer har falt med 400x siden 1970 og med 80% siden 2008, takket være teknologiske fremskritt. 2016 ble året hvor solenergi ble den billigste formen for nye energiinstallasjoner i verden. Anslag viser at prisene innen 20 år vil falle til under halvparten av kostnadsnivået for fossile energikilder.

Kostnadsnivået for fornybare energikilder har allerede nådd såkalt prisparitet, dvs. lavere eller tilsvarende pris som ny kapasitet innen fossilenergi, i mer enn 30 land. Kina er den største driveren for utbredelsen av solenergi, og hele 75% av fremvoksende økonomier har satt måltall på hvor høy andel av energiproduksjonen som skal komme fra fornybare energikilder. Også i USA er solbransjen i kraftig vekst. I 2016 ble det i USA installert i gjennomsnitt 125 nye solpaneler hvert minutt.

Selv om sektoren opplever rekordvekst, utgjør solenergi fortsatt mindre enn 1% av energiproduksjonen i verden. Fossile energikilder utgjør 78%. Andelen som utgjøres av olje har vært fallende de siste årene, mens bruken av kull og gass har vært stigende siste 15 år.

På grunn av befolkningsøkningen (FN anslår 11,2 mrd. mennesker i verden i år 2100) og positiv BNP-vekst antas energibehovet å øke med 34% fra 2014 til 2035. Fornybare energikilder ventes å ha den raskeste veksten og utgjøre 9% av energiproduksjonen i 2035 (fra 3% i dag).

2

Kilde: British Petroleum (BP) 2016 Energy Outlook

Det finnes flere ulike anslag, samtlige viser at fornybare energikilder vil ha den raskeste veksten. Det vil likevel ta lang tid før olje, gass og kull blir konkurrert ut av energiproduksjonen.

Batteridrevne biler utgjør 0,15% av verdens bilflåte

I følge Financial Times var salgsveksten for batteridrevne biler (EV) på 60% fra 2015 til 2016, til et samlet antall på om lag 2 millioner. EV utgjør dermed 0,15% av en bilflåte på ca. 1,3 milliarder. Av nybilsalget utgjorde EV om lag 1% i 2016. En stadig større andel av bilprodusentenes investeringer i forskning og utvikling går til EV, og Volkswagen har eksempelvis satt et mål om at minst 25% av deres bilsalg i 2025 skal være elektriske biler.

I tråd med teknologiske fremskritt på batterikapasitet og pris, samt miljømessige målsetninger, vil utbredelsen av EV akselerere de neste årene. Særlig er dette relatert til konkurransedyktighet på pris, hvor batterikostnaden utgjør om lag 1/3 av totalpris på rene elektriske biler. Batterikostnaden har falt fra 1 000 usd/kwh i 2010 til 268 usd/kwh i dag, og ventes å falle til 100 usd/kwh i 2020. Det vil gi prisparitet med biler drevet av forbrenningsmotor.

I tillegg til pris øker rekkevidden. Nye modeller har rekkevidde på mellom 50 og 60 mil per fullading. Samtidig bygges det mer og bedre infrastruktur med ladestasjoner. På toppen av dette vil lavere vedlikeholdskostnader (EV har mindre enn 20 bevegelige deler, mens en «vanlig bil» har 2000+) og driftsutgifter gjøre EV til det naturlige valget for bilkjøpere.

Et interessant spørsmål er i hvilken grad utbredelsen av EV vil true oljeetterspørselen. British Petroleum (BP) har gjort en beregning som legger til grunn at oljeetterspørselen frem til 2035 vil vokse med 20 mill./fat/dag fra dagens 95 mill./fat/dag, blant annet drevet av at 2 milliarder mennesker i fremvoksende økonomier vil bevege seg ut av lavtlønnskategorier. BP antar at 12 av disse 20 mill./fat/dag vil komme fra transportsektoren og 5 mill./fat/dag fra bilflåten, som i 2035 antas å nå 1,8 mrd.

BP anslår videre 70 millioner EV i 2035, dvs. mindre enn 10% av samlet vekst i antallet biler. I et slik scenario antar BP at utbredelsen av EV vil redusere oljeetterspørselen med rundt 1 mill./fat/dag, noe som er å anse som en «dråpe i havet».

BP erkjenner at anslaget for salgsveksten i EV kan være på den forsiktige siden. De viser derfor til Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sitt scenario som er i tråd med Paris-avtalens målsetning om å begrense global oppvarming til mindre enn 2 grader innen år 2100. Dersom målene skal nås må antallet EV stige til 450 millioner i 2035 og utgjøre 50% av nybilsalget i perioden. Basert på BPs beregninger vil dette redusere global oljeetterspørsel med 5 mill./fat/dag, dvs. at om lag 5 års etterspørselsvekst tas ut av oljemarkedet. BP mener veksten i samlet oljeetterspørsel likevel ikke vil trues, da behovet for olje vil stige fra andre kilder som fortsatt ventes å utgjøre 80% av oljeforbruket.

Mobilitet vil bli en tjeneste, bestilt fra en app, fremfor vår nest største utgiftspost

Allerede i dag finnes førerløse biler på veien rundt omkring i verden. Det er likevel fortsatt et stykke frem til kommersialisering. Selskaper som Google har investert betydelige beløp i teknologiutviklingen. Tesla har allerede sluppet en software-oppdatering som gjør eksisterende modeller selvkjørende. Konsulentselskapet Boston Consulting Group anslår at 25% av bilsalget vil være førerløse biler innen 2035.

3

Hvorfor førerløse biler?

Det er i hovedsak fire argumenter for at dette er fremtidens løsning.

1) Kapasitetsutnyttelsen av bilparken er om lag 4%, dvs. at de står parkert 96% av tiden. Samtidig har mange større byer store trafikkproblemer som igjen bidrar til forurensning. Førerløse biler, eksempelvis som del av et servicetilbud, kan ha en kapasitetsutnyttelse godt over 90%, noe som vil forutsette at det er EV som benyttes, med høyere driftssikkerhet og lavere vedlikeholdsutgifter.

2) Hvert år omkommer 1,25 millioner mennesker i trafikken. I 94% av tilfellene skyldes dette menneskelige feil. Førerløse biler styres av avanserte datamaskiner uten følelser, som aldri sovner eller blir beruset, og som i tillegg kan kommunisere lynraskt med andre biler i omgivelsene. Antallet trafikkulykker kan reduseres dramatisk.

3) Nest etter bolig er bil vår nest største utgiftspost og det antas at en europeiske husholdninger i gjennomsnitt bruker 54.000 kroner per år på bilholdet. Dersom vi får dekket vårt transportbehov gjennom tjenestetilbydere med førerløse biler og kollektivtransport, vil samlede utgifter kunne reduseres betydelig.

4) Dagens arbeidstagere er i stadig mindre grad bundet til en fast arbeidsplass, men forventes gjennom teknologiske løsninger å kunne være tilgjengelige og arbeide på ulike steder. Dette gir fleksibilitet og mulighet for bedre balanse mellom arbeid og fritid for arbeidstagerne. Førerløse biler vil by på muligheten vil å være produktiv også i trafikken, eventuelt sjekke sosiale medier eller spille monopol underveis.

«1/3 av norske arbeidsplasser kan bli automatisert i løpet av de neste 12-15 årene» (Erna Solberg)

 

Fremskritt innen kunstig intelligens og robotteknologi bidrar til at prisnivået faller samtidig som bruksområder, kvalitet og tilgjengelighet bedres. I dag finnes roboter ikke bare i produksjonsbedrifter, men også innen logistikk, helsevesenet, rådgivningsyrker og i varehandel. IBMs berømte Watson benyttes blant annet i diagnostiseringen av kreft. Watson har tilgang på 2 millioner medisinske dokumenter og journaler som kan gjennomsøkes på sekunder. Roboten har en treffsikkerhet på 90% i diagnostisering av lungekreft, mens en lege har om lag 50%. Det utvikles roboter som kan lese og tolke menneskelige følelser basert på ansiktsuttrykk og stemmeleie. Kunstig intelligens bidrar til at robotene kan lære av egne feil og dermed blir stadig bedre på oppgavene de skal utføre.

Arbeidsplasser i mange bransjer trues, særlig i økonomier som Kina og USA, hvor lønnsveksten stiger og automatiseringsprisene faller. Den tyske robotprodusenten Kuga AG anslår at en typisk moderne industrirobot koster 5 EUR per time. Til sammenligning er gjennomsnittlig kostnad for en industriarbeidsplass 50 EUR per time i Tyskland og 10 EUR per time i Kina.

Danske Bank har et stort apparat av analytikere og samarbeidspartnere som følger den teknologiske utviklingen med argusøyne, og forvaltere som identifiserer og investerer i selskaper som er teknologiledere i sine bransjer.

Portrett av Seniorstrateg Christian Lie
Seniorstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Makronytt

Overdreven eller velbegrunnet begeistring?

Av: Author Image Danske Bank

I november oppga et rekordhøyt antall forvaltere at de mente aksjer var overpriset. Likevel steg samlet porteføljerisiko til all-time high, samtidig som kontantbeholdningene falt. En boblete situasjon, mener seniorstrateg.

Les mer
Makronytt

Står bilindustrien foran et «Amazon moment»?

Av: Author Image Danske Bank

Innovasjonstakten kan få store konsekvenser for bilprodusentene – og dermed for forbrukere og investorer, skriver Danske Banks seniorstrateg, Christian Lie.

Les mer
Fra en utfordrer til en annen

Ny norsk Kickstarter-suksess: Nådde fundingmålet på 4 minutter

Av: Author Image Danske Bank

Tidligere i høst ble de sendt til Shanghai med Danske Bank og nHack. Nå er Wiralcam blitt en internasjonal suksess.

Les mer