Sterk måned for norske og globale aksjer

Publisert 2. august 2017 /

Av: Danske Bank

Portrett av Seniorstrateg Christian Lie
Seniorstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management

Oslo Børs steg mer enn de fleste andre globale børser i juli. Med en oppgang på 4,9% til 732,52 poeng ble hovedindeksen kun slått av aksjeindekser i India, Sør-Afrika og Hong Kong.

MSCI World All-Countries steg 2,7% målt i USD og nådde nye historiske toppnoteringer. Også amerikanske aksjer steg til nye toppnoteringer, positivt påvirket av blant annet en markant dollarsvekkelse. Fremgangen i globale aksjemarkeder ble drevet av bekreftende signaler om solid økonomisk utvikling og utsikter til vekst i selskapsinntjeningen.

Samtidig holdt inflasjonsnivået seg under sentralbankens målsetning i USA og i Eurosonen, med tilhørende forventninger om en fortsatt stimulerende pengepolitikk. Selv om norske aksjer steg, ble kronestyrkelsen på 5,7% mot dollar en festbrems for norske investorer i USD-nominerte fond. Oljeprisen steg til over 50 USD/fat på signaler om lavere oljeeksport fra Saudi-Arabia, fallende lagernivåer i USA og en svakere dollar. Nøkkeltall fra norsk økonomi bekreftet fremgangen og signaliserte stigende aktivitet.

Danske Bank beholder en forsiktig overvekt i aksjer, men har samlet sett en tilnærmet nøytral tilnærming til risiko i porteføljene. Dette sammenlignet med porteføljenes referanseindekser. Vi forventer at fremgangen i verdensøkonomien vil fortsette inn mot 2018 og at 2017 blir det beste året for selskapsinntjening siden 2011, men at dette i stor grad nå er priset inn i aksjekursene.

Vi ser ingen tegn til et negativt omslag i verdensøkonomien på kort sikt, noe som sammen med et fortsatt lavt rentenivå bør gi støtte til aksjemarkedene. Med bakgrunn i den sterke markedsutviklingen de siste tolv månedene, forventer vi derfor lavere, men fortsatt positiv avkastning fra aksjer gjennom andre halvår.

Robust fremgang i verdensøkonomien

Europa:

Økonomiske nøkkeltall publisert i juli viste et sterkere moment i den globale økonomiske aktiviteten enn vi hadde forventet. Særlig i Eurosonen synes fremgangen virkelig å ha fått fotfeste. BNP-veksten i andre kvartal steg til 2,1% år/år – det høyeste vekstnivået siden 2011. En stemningsindikator for bedrifter og husholdninger nådde høyeste nivå på ti år, mens tall fra arbeidsmarkedet viste den laveste ledighetsraten siden februar 2009 på 9,1%. Fremgangen i økonomien ble likevel ikke reflektert i det europeiske aksjemarkedet i juli, blant annet som følge av en sterkere euro, som på sikt forventes å dempe lønnsomheten for eksportorienterte selskaper.

Den økonomiske fremgangen er ikke begrenset til de store kjerneøkonomiene, men pågår også i sydeuropeiske land som Spania, Portugal, Italia og Hellas. Denne «bredden» øker sannsynligheten for at den positive utviklingen blir bærekraftig og vedvarende.

Britisk økonomi ser derimot ut til å svekkes med en vekstrate på kun halvparten av den for eurosonen i andre kvartal. Svekkelsen skyldes i stor grad at verdifallet for britiske pund har bidratt til økt inflasjon som igjen har presset husholdningenes kjøpekraft.

USA:

I USA steg BNP-veksten fra 1,2% i første til 2,6% i andre. Viktigste driver var privat forbruk, som står for omlag 70% av økonomien. At investeringsviljen i næringslivet steg med den høyeste raten på to år, borger bra for utviklingen i amerikansk økonomi også de neste kvartalene. Selv om arbeidsmarkedet viser tegn til å bli stadig strammere, er det enda ingen tegn til akselererende lønnsvekst. Dette kan skyldes blant annet at amerikanske arbeidstagere etter finanskrisen er mer opptatt av faktisk å få jobb og/eller beholde arbeidsplassen, enn å kreve høyere lønn.

Selv om industrien ikke utgjør mer enn 13% av økonomien, er utviklingen i amerikansk industri en viktig indikator på konjunkturforløpet. Nøkkeltallet investorene følger tettest er ISM-indeksen, som er en månedlig spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer i industrisektoren. For juli viste indeksen en liten tilbakegang til 56,3 poeng, men dette er et nivå som fortsatt peker i retning av robust aktivitet.

Verdien av amerikanske dollar falt videre i juli med 2,7% målt mot landets viktigste handelspartnere. USD-indeksen har dermed falt fem måneder på rad og er ned 9% siden årsskiftet. Normalt vil en valuta styrkes dersom de pengepolitiske signalene peker i retning av en relativt sett høyere styringsrente sammenlignet med andre land.

Selv om FED allerede har hevet to ganger i år og har uttrykt forventning om flere rentehevinger de neste kvartalene, samtidig som for eksempel den europeiske sentralbanken ventes å holde styringsrenten på rekordlave nivåer en stund til, har likevel dollaren svekket seg markant mot euro. Forklaringen må derfor være av politisk karakter, der forventningene til finanspolitiske tiltak fra Trump er reversert, parallelt med at politisk stabilisering og et godt vekstmoment i eurosonen har understøttet en sterkere euro. Investorenes usikkerhet forsterkes også av at den amerikanske kongressen har tatt sommerferie uten å ha etablert et utgangspunkt for forhandlinger rundt heving av det amerikanske gjeldstaket. Den selvinnførte begrensningen på statens gjeldsopptak må heves i løpet av oktober for at den amerikanske staten skal kunne fortsette å finansiere seg i obligasjonsmarkedet.

Kina:

Også utviklingen i kinesisk økonomi har overrasket positivt gjennom sommeren. Til tross for myndighetenes innstrammede tiltak i kredittmarkedene, har aktiviteten i boligmarkedet holdt seg på gode nivåer, samtidig som industriaktiviteten har fått drahjelp fra økte infrastrukturinvesteringer og nye byggeprosjekter. Sistnevnte har også understøttet høyere råvarepriser. Nøkkeltall har likevel vist at det har vært mer fremgang hos de største statseide selskapene, enn hos små- og mellomstore bedrifter. Dette relateres til de store selskapenes eksponering mot byggesektoren og tungindustrien, mens de mindre selskapene i større grad har blitt negativt påvirket av myndighetenes inngripen i uoffisielle finansieringskanaler, kjent som skyggesektoren.

Danske Bank tror fortsatt at kinesisk økonomi representerer en usikkerhetsfaktor for andre halvår, og at myndighetenes begrensning av kredittveksten vil gi en negativ impuls til boligmarkedet og til industriaktiviteten. Vi erkjenner likevel at nedsiderisikoen er mindre enn tidligere og at sannsynligheten for en krise på kort sikt er begrenset.

Norge:

Også her hjemme har nøkkeltall og stemningsindikatorer pekt i riktig retning. Statistisk Sentralbyrå sitt konjunkturbarometer for industrien viste økte forventninger til produksjonsnivået de neste månedene. Også innen oljenæringene ventes bedre tider ettersom fallet i investeringstakten avtar og lavere kostnader demper avhengigheten av høye oljepriser. Den norske innkjøpssjefsindeksen, som Danske Bank er med på å utarbeide, steg i juli til det høyeste nivået siden mars 2012. Delindeksen for produksjon og ordreinngang nådde høyeste nivå siden 2007, mens sysselsettingsforventningene falt forsiktig tilbake.

Arbeidsmarkedet viste videre fremgang i juli. NAV-ledigheten falt for åttende måned på rad og lå i juli på 2,8%. Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB for mai viste at det var 120.000 personer uten arbeid i Norge, noe som tilsvarer 4,3% av arbeidsstyrken.

Moderate forventninger til aksjemarkedet

De siste tolv månedene har Oslo Børs og MSCI World All-Countries steget henholdsvis 21% og 18%, målt i lokal valuta. Dette er et avkastningsnivå vi mener bidrar til å begrense potensialet de neste kommende kvartalene. Selv om vi venter en fortsatt sunn utvikling i verdensøkonomien og i selskapenes inntjening, tror vi akselerasjonen er bak oss, og at momentet i beste fall vil stabiliseres. Dette ser vi tegn til å analytikernes inntjeningsestimater, hvor det ikke lenger er en langt større andel inntjeningsestimater som oppjusteres, sammenlignet med andelen som nedjusteres.

Det som likevel taler for fortsatt positiv avkastning er det vi mener er en begrenset sannsynlighet for et negativt vekstomslag på kort sikt, kombinert med at prisveksten holder seg på nivåer som inntil videre understøtter et lavt rentenivå.

Til tross for usikkerhet rundt Trump-administrasjonens bærekraftighet, trusler om proteksjonistiske tiltak i USA, geopolitisk risiko knyttet til blant annet Russland og Nord-Korea, og ikke minst høy verdsettelse av aksjer, er den oppfattede risikoen i aksjemarkedet lav.

«Fryktindeksen» for amerikanske aksjer (VIX-indeksen) nådde mot slutten av juli et rekordlavt nivå, og dermed er både realiserte kursbevegelser de foregående måneder,  samt forventede utslag neste tretti dager på historisk lave nivåer. Isolert sett er dette ingen trussel mot videre fremgang, men aksjemarkedet har historisk utviklet seg bedre i perioder med fallende «fryktindekser», enn når de stiger.

Danske Bank har i øyeblikket en undervekt i amerikanske aksjer til fordel for europeiske og norske aksjer. Dette skyldes i hovedsak vår forventning om et bedre vekstmoment, lavere politisk risiko og høyere inntjeningsvekst i Europa enn i USA. Vi har likevel solgt oss noe ned i europeiske til fordel for norske aksjer fordi vi forventer en sterkere krone mot euro fremover. Kronen styrket seg med 2,7% mot euro i juli.

Høy temperatur i obligasjonsmarkedet

Om risikoviljen er høy i aksjemarkedet, vitner tilstanden i det internasjonale obligasjonsmarkedet om vel så hete tilstander. Den ekstra renteavkastningen som investorer krever for å låne penger til utstedere av selskapsobligasjoner har falt markant og dermed bidratt til solide kursgevinster. Globale kredittobligasjoner med høy kredittverdighet («investment grade») har gitt 7,8% avkastning siden årsskiftet målt i USD, mens tilsvarende obligasjoner med lav kredittverdighet («high yield») har gitt 8,1%. Utviklingen har bidratt til at risikopåslagene utover amerikansk statsrente har falt til laveste nivå siden 2014 for high yield, og til nær laveste nivå siden før finanskrisen for amerikansk investment grade.

Etterspørselen etter selskapsobligasjoner forsterkes av det nåværende økonomiske scenarioet med sunn, men fortsatt relativt lav økonomisk vekst, som igjen understøtter en langsom og gradvis pengepolitisk normalisering. Obligasjoner er normalt mer følsomme for uventede endringer i inflasjons- og renteutsikter enn aksjer. Skulle prisveksten akselerere og/eller sentralbankene varsle en mer innstrammede pengepolitikk, kan turbulens i obligasjonsmarkedet også gi negative smitteeffekten til øvrige finansmarkeder. Danske Bank har en undervekt i high yield-obligasjoner.

Danske Bank ser på sannsynligheten for stigende markedsrenter de neste kvartalene som høyere enn for at de skal falle. Derfor har vi en høy andel obligasjoner med flytende rente i våre renteporteføljer. Dette er obligasjoner som i langt mindre grad blir negativt påvirket av stigende markedsrenter.

Anbefaling

Vi oppfordrer langsiktige fondsinvestorer med diversifiserte og rebalanserte porteføljer til å opprettholde investeringsstrategien. Norske og globale aksjer har de siste åtte årene gitt hhv. 148% (12% p.a.) og 191% (14,3% p.a.) avkastning målt i norske kroner, og det har ikke vært en større markedskorreksjon siden årsskiftet 2015/2016. Likevel er de fundamentale økonomiske forholdene bedre enn på lenge, og selv om verdsettelsen av aksjer har steget, preges ikke aksjemarkedet etter vårt syn av en irrasjonell og overdreven optimisme.

At det før eller siden vil komme nye korreksjoner og større kursfall er en naturlig del av finansmarkedenes utvikling over tid. Historien viser likevel at forsøk på å spekulere i når disse periodene kommer kan føre til at det langsiktige avkastningspotensialet reduseres.

Disclaimer:

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas. 




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer