Overdreven frykt for krise i Kina?

Publisert 28. september 2016 /

Av: Danske Bank

Kina har for mange vært synonymt med negative overskrifter. Landet har vokst kraftig gjennom råvare- og energiintensiv industriaktivitet, men dette har resultert i store forurensningsproblemer og en historisk gjeldsekspansjon. Samtidig ser vi at en voksende middelklasse har nå bedre levestandard enn noensinne, som igjen gir økt forbruk.

Fire ganger større på ti år

Gjeldsgraden i kinesisk økonomi har steget fra 170% av BNP i 2007 til 260% i dag, og et beløp tilsvarende en tredjedel av BNP må til for å betjene gjelden. Høy byggeaktivitet har ført til 714 millioner kvadratmeter usolgte boliger/leiligheter og dobling av kullforbruket mellom 2004-2014 bidro til at Kina ble verdensmester i CO2-utslipp. Det er ingen krevende øvelse å finne negativt vinklede nyheter; et google-søk på «chinese economy crisis» gir 10,3 mill treff.

Selv om vekstraten har avtatt, er det fortsatt høy vekst, faktisk mer enn dobbelt så raskt som verdensøkonomien. Størrelsen på kinesisk BNP har firedoblet seg siste 10 år til å bli større enn tysk, fransk, britisk og indisk økonomi til sammen. 6,9% BNP-vekst i 2015 ga eksempelvis en økonomisk ekspansjon tilsvarende størrelsen på sveitsisk økonomi. Kinas befolkning nærmer seg 1,4 mrd, hvorav mer enn 730 millioner bor i byer eller tettsteder. Dette støtter utviklingen av servicenæringer og privat forbruk som viktigere økonomiske drivere enn investeringer og eksport. Mens 4% av den urbane befolkningen ble kategorisert som middelklasse i år 2000, forventes andelen å stige til 76% i 2022 (550 millioner).  Vi har kun sett starten på kinesisk forbrukerøkonomi og dens ringvirkninger til finansmarkedene og verdensøkonomien.

Forbrukspotensialet forsterkes av at stadig flere yngre kinesere, gjerne med høy utdanning og godt betalte jobber, har tilgang til en global markedsplass via internett og ønsker et mer vestlig forbruksmønster. Kombinert med utbredelsen av forsikrings- og pensjonssystemer faller også spareraten, som i Kina har vært 5-6 ganger så høy som i vestlige land. Anslag fra konsulentselskapet BCG tilsier at privat forbruk vil stige med 55% frem til 2020, mer enn dobbelt så høy vekstrate som i USA. Velstandsutviklingen øker behovet for tjenesteyting innen bank/finans, utdanning, helse/livsstil, turisme og logistikk. Som andel av nominell BNP-vekst i årets første halvår bidro servicenæringene med 59%, mens industrien bidro med 38%.

Gjeldsøkning i statseide selskap

Kredittveksten i Kina har vært høy etter finanskrisen og samlet gjeld har steget med 465% på ti år til et beløp tilsvarende over 30.000 mrd USD. Gjeldsøkningen har i størst grad funnet sted blant statseide selskaper i råvarerelaterte sektorer og eiendomsbransjen. Fordi bankene i stor grad også er statseide, står staten både som lånegiver og lånetager, med mulighet til å unngå en misligholdsspiral. Husholdningene har en gjeldsgrad tilsvarende 40% av BNP, med lav boliglånsgjeld og dobbelt så høy sparekapital som gjeld. Til sammenligning nådde husholdningene i USA en gjeld/BNP nær 100% før finanskrisen, og i Norge er samme tall nå 95%. Statsgjelden i Kina er 22% av BNP, langt lavere enn i Japan (230%), eurosonen (90%) og USA (103%).

Utfordrende omstillingsprosess

Kinesiske myndigheter besluttet i 2013 å legge grunnlaget for en mer bærekraftig vekstmodell. Ved å la markedskreftene få større påvirkning, samt gjennomføre en rekke reformer, er planen at kinesisk BNP skal doble seg fra 2010 til 2020. Selv om det har vært fremgang på enkelte områder, eksempelvis ved endringen av ettbarnspolitikken, har andre reformer vært skuffende. Eksempelvis har planene om å reformere de statseide selskapene (høyere gjeldsgrader og lavere lønnsomhet enn privat sektor) vært skuffende. Sistnevnte kan skyldes blant annet frykt for masseoppsigelser og påfølgende sosial uro. I kampen mot forurensning falt kullforbruket i fjor for andre år på rad, og Kina er nå verdensledende i solcellekapasitet.

En megatrend med investeringsmuligheter

Det gjenstår utfordringer og ubalanser i kinesisk økonomi og vi følger utviklingen nøye. Det er likevel politiske og økonomiske krefter som kan bidra til at overgangen til en mer forbrukerdrevet økonomi kan skje uten at en alvorlig krise utløses. Selskaper, både i utviklede og i fremvoksende økonomier, kan kapitalisere på omstillingsprosessen, og for våre fondsforvaltere er dette en av de store globale megatrendene.

Kilder: Business Insider, Financial Times, Economist, Macrobond




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer