Muligheter og risiko som investor i 2017

Publisert 12. januar 2017 /

Av: Danske Bank

Hvor ser vi størst potensial som investor det kommende året? Hvordan ser vi på den generelle økonomiske utviklingen? Hvor er de
potensielle fallgruvene? Danske Banks nye sjefstrateg Tine Choi gir deg en oversikt over forventningene vi har til det kommende året.

1. november fikk Danske Bank en ny sjefstrateg. Tine Choi (43)  har i løpet av det siste halvannet året vært sterkt eksponert i danske medier gjennom sin rolle som seniorstrateg for Nordea i Danmark. Hun fortsetter med den utadvendte rollen i sin nye stilling i Danske Bank, der hun har det overordnede ansvaret for å fastsette og formidle Danske Bank sitt syn på finansmarkedene i Norden.

Hva forventer du av den  makroøkonomiske utviklingen i 2017?

Vi forventer at det moderate globale opp-svinget som vi har sett i løpet av de siste par årene vil fortsette. Når vi ser nøyere på regionene, vil det bli den amerikanske økonomien som trekker veksten. I Europa humper oppgangen også videre – spesielt støttet av en svært ekspansiv pengepolitikk.

Med hensyn til vekstmarkedene har vi gjennom 2016 sett at landene i disse markedene begynner å komme seg igjen. Vi forventer at dette vil fortsette. Det er spesielt stabiliseringen av den kinesiske økonomien som trekker i riktig retning. Det har lyktes den kinesiske regjeringen å stabilisere veksten gjennom ulike tiltak – særlig pengepolitiske lettelser og målrettede finanspolitiske lettelser. Vi forventer at Kina vil nå vekstmålet på 6,5 % i 2017. – Alt i alt forventer vi et år med moderat global vekst – men ikke en stor og jublende vekstfest.

«Vi ser de mest interessante mulighetene på det amerikanske aksjemarkedet – med Trump ved roret og dermed en forventning om finanspolitiske lettelser.»  Tine Chol

Hvor ser du de største risikoene på finansmarkedene i 2017?

Det finnes ulike risikoer som mer eller mindre er knyttet til Donald Trumps kommende presidentperiode. En risiko er at han kan komme til å sette i gang en handelskrig ved å øke tollsatsene og melde seg ut av de ulike internasjonale frihandelsavtalene osv. Regningen lander hos bedriftene – som må betale mer for import av produksjonselementer – og til syvende og sist hos forbrukerne, fordi varene rett og slett vil bli dyrere. Dette scenariet vil være negativt for verdensøkonomien.

Så det ligger helt klart et risikoscenario i at Trump når gjennom med retorikken som han gjennom valgkampen har lagt for dagen på handelsområdet. Det vil i så fall skape nervøsitet på markedene – og det vil spesielt ramme vekstmarkedene, som er de landene han i størst grad har langet ut etter. I stor grad Mexico og Kina.

Gjennom 2017 skal det holdes flere valg i euroområdet, og det er særlig stor oppmerksomhet rundt det franske valget, der Marine Le Pen potensielt kan bli Frankrikes neste president. Dette kan utvilsomt skape noe uro på markedene, og hvis Le Pen vinner, kan det føre til en ulmende frykt for at vi vil få en bølge av populistiske statsoverhoder i Europa etter at den populistiske Trump også har blitt valgt i USA.

Tine Choi ser flere politiske risikoer i 2017 - herunder et fransk presidentvalg og usikkerhet rundt Trumps politikk i USA.

Det vil kunne skape frykt for flere avstemninger for eller mot EU, som vi så i Storbritannia, og dette kan føre til en bekymring for at EU i verste fall vil falle fra hverandre. Det er også en risikofaktor at Trumps politikk kan føre til en overoppheting av den amerikanske økonomien. På den måten at veksten stiger, men at inflasjonen stiger enda mer. Det kan deretter tvinge den amerikanske sentralbanken, Fed, til å tråkke hardere på bremsen – i form av flere renteøkninger – enn de ellers ville ha gjort. Aksjemarkedet har generelt ikke det store problemet med stigende renter, så lenge det skyldes at veksten tiltar. Men hvis årsaken er at inflasjonen begynner å løpe løpsk, blir det fort et problem.

Hvor ser du de største potensielle oppsidene på finansmarkedene i 2017?

Trump taler for finanspolitiske lettelser i form av senkede skatter, hjemflagging av kapital fra selskaper som har parkert kapital i utlandet av f.eks. skattetekniske årsaker, samt investeringer i infrastruktur. Det er definitivt et oppsidescenario at han får gjennomført noen av disse lettelsene og at det fører til økt vekst mens inflasjonen fortsatt forblir lav. Dette vil være et positivt scenario som kan skape fest på finansmarkedene. Det ser jeg helt klart på som den største potensielle oppsiden.

Hva forventer du av utviklingen for de ulike aktivaklassene i 2017?

Aksjer: Det er fortsatt på aksjemarkedet vi ser størst verdi. Selv om Fed forventes å stramme inn gjennom renteøkninger i løpet av året, vil den amerikanske pengepolitikken fortsatt være ekspansiv. Generelt sett vil global pengepolitikk støtte opp under risikable aktiva som aksjer. Et oppsving som fortsetter stille og rolig, vil også støtte selskapenes inntjening i løpet av de neste 12 månedene. Mer fart i den amerikanske økonomien – kanskje delvis dyttet i gang av skattelettelser – kan bidra til å løfte aksjekursene. Med hensyn til hjemflaggingen av kapital som Trump taler for, har vi historisk sett to andre tilfeller der store selskaper fikk gunstigere betingelser for å trekke hjem kapital. Det førte til at aksjetilbakekjøpsprogrammer ble lansert i stor stil, noe som er med på å støtte opp om aksjemarkedet. Også Trumps lovede skattelettelser for bedrifter er noe som vil støtte opp om inntjeningen og profittmarginene for selskapene. Generelt sett er det fortsatt fornuftig verdi i aksjer, siden den moderate veksten virker støttende for inntjeningsutsiktene. Så lenge det er vekst og etterspørsel, er det positivt for selskapenes inntjeningsutsikter og dermed for aksjekursene.

Obligasjoner: Vi forventer stigende renter i 2017, og når renten går opp, vil det gå ut over obligasjonskursene og avkastningen for obligasjonsinvestorene. Så heller ikke til neste år vil statsobligasjoner fra utviklede markeder være spesielt attraktive når det gjelder avkastning. Men man bør likevel ha dem i porteføljen, fordi de gir en viss beskyttelse hvis aksjemarkedene enda en gang opplever store bølger. Vi mener at vekstmarkedsobligasjoner kan være interessante. Obligasjoner fra vekstmarkeder gir en høyere forventet avkastning enn obligasjoner fra utviklede markeder – men har også en høyere risiko. I tillegg har valget av Trump gjort temaet inflasjon mer relevant enn på lang tid. De varslede skattelettelsene og store investeringene i infrastruktur kan potensielt føre til inflasjon, og det vil alt annet likt slå negativt ut på kursene på tradisjonelle obligasjoner. Her kan indeksobligasjoner være en måte å beskytte porteføljen sin mot inflasjon på, og de kan utgjøre et stabiliserende element i obligasjonsdelen av en portefølje.

Selskapsobligasjoner: Obligasjonsoppkjøpsprogrammet som Den europeiske sentralbanken (ESB) har iverksatt, har støttet opp om markedet, men har også presset rentene nedover. Vi forventer at oppkjøpsprogrammet vil fortsette gjennom hele 2017, og sannsynligvis vil vi se en eller annen form for utvidelse av programmet, noe som vil bidra til å holde rentene på selskapsobligasjoner nede. Hvis man ønsker å ha rentebærende aktiva i porteføljen, er det selskapsobli gasjoner med høy avkastning – highyield – som vi mener er mest interessante.

Hvilke sektorer forventer du deg mest av i 2017?

Industri og finans. Høyere vekst vil støtte opp om sykliske sektorer som industri, og veksten vil skape et oppadgående press på rentene, noe som banker og livsforsikringsselskaper vil nyte godt av.

Hva blir de viktigste temaene på finansmarkedene i 2017?

Trump og politikken hans vil bli et viktig tema, men når vi kommer forbi 20. januar, da han innsettes som president, vil vi begynne å få konkretisert hva politikken hans kommer til å gå ut på. Forhåpentligvis vil vi relativt raskt få bort noen usikkerhetsfaktorer fra markedet.

Finanspolitiske lettelser i USA blir et stort tema, fordi Trump har dette på agendaen. Men finanspolitiske lettelser kan også bli et tema i Europa. Her har man ellers etter finanskrisen ført en stram finanspolitikk og overlatt det til ECB å stimulere økonomien gjennom en ekspansiv pengepolitikk. For det første er det fra EU-kommisjonens side lagt opp til finanspolitiske lettelser via en fullmakt til å øke underskuddet i offentlige finanser. For det andre taler det for finanspolitiske lettelser at det skal avholdes flere valg i Europa gjennom 2017, ettersom det i valgkamper ofte blir lovet store investeringer. Dessuten kan man forestille seg at hvis populistiske politikere får framgang i de europeiske valgene, er det sannsynlighet for ytterligere finanspolitiske lettelser.

Når vi kommer inn i andre halvår, kan det også dukke opp spørsmål om når ESB skal begynne å snakke om en nedtrapping av den ekspansive pengepolitikken. Vi forventer ikke at ESB trapper ned i 2017. Hvis de gjør noe, forlenger de kanskje oppkjøpsprogrammet slik at det løper ut året. Men det vil medføre en diskusjon om hva som blir neste skritt. Vil det komme flere lettelser, eller vil de kanskje begynne å bevege seg den andre veien? Dette kan godt bli et viktig tema. De første kunngjøringene fra ESB i denne sammenhengen kan begynne å komme til høsten/vinteren – avhengig av hvordan første halvår har sett ut.

Hva forventer du av renteutviklingen i henholdsvis USA og Europa i 2017?

For øyeblikket forventer vi to amerikanske renteøkninger neste år, noe som fortsatt er en ekspansiv og støttende pengepolitikk. I Europa forventer vi ikke at det kommer til å skje så mye – annet enn at ECB som nevnt kanskje vil forlenge oppkjøpsprogrammet sitt så det løper ut året. Så lavrentemiljøet vil fortsette.

Hvor ser du interessante investeringsmuligheter for henholdsvis forsiktige investorer og de mer risikovillige investorene i 2017?

For en investor handler risikonivået om fordelingen mellom obligasjoner og aksjer. Risikovillige investorer har en høy andel av aksjer og en lav andel av obligasjoner og omvendt. De mest interessante investeringsmulighetene for de to typene investorer vil være de samme – det er fordelingen av aksjer og obligasjoner som avgjør om risikoen er høy eller lav.

Vi ser de mest interessante mulighetene på det amerikanske aksjemarkedet – med Trump ved roret og dermed en forventning om finanspolitiske lettelser. Med forbehold om at det eneste vi vet om Trump er at alt fortsatt er usikkert. Men vi forventer at USA vil bli vekstsenteret til neste år, og at det vil spre seg globalt. Vi har fortsatt en ekspansiv pengepolitikk rundt om i verden som vil støtte opp om aksjemarkedet og andre risikable aktiva. Men USA vil trolig klare seg bedre enn andre aksjemarkeder.

Hva har overrasket deg mest på finansmarkedene i det siste året?

At markedene tok det så rolig at Trump vant det amerikanske presidentvalget. På valgnatten var det en umiddelbar negativ reaksjon i Asia og Europa, og amerikanske futures indikerte store fall. Men de amerikanske markedene åpnet opp og de europeiske markedene snudde også i løpet av dagen.

Men det var på mange måter et spesielt valg. Man hadde disse to kandidatene, så det var nok rett og slett slik at investorene tenkte: «OK, nå har vi i det minste valgt en av dem, og så tar vi det derfra.» Trump sin tale på valgnatten var også viktig. Her framsto han langt mer pragmatisk enn gjennom valgkampen, og det ga en tro på at vi sannsynligvis ikke får en Trump i den utgaven vi så under kampanjen. Dessuten kom det en tro på at han vil få gjennomført noen finanspolitiske lettelser. Markedene har kjøpt historien om at han kommer til å skape en viss vekst på en eller annen måte.

Ved den britiske EU-avstemningen i sommer var det også overraskende at de negative reaksjonene varte så kort tid som de gjorde. Markedene bunnet ut etter et par dager og tok raskt igjen det tapte. Jeg ble overrasket over hvor raskt markedene hentet seg inn igjen, men jeg ble ikke overrasket over at reaksjonen ikke ble større, siden det var snakk om et isolert britisk tema. Verdensøkonomien går ikke under av at Storbritannia melder seg ut av EU.




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Makronytt

Overdreven eller velbegrunnet begeistring?

Av: Author Image Danske Bank

I november oppga et rekordhøyt antall forvaltere at de mente aksjer var overpriset. Likevel steg samlet porteføljerisiko til all-time high, samtidig som kontantbeholdningene falt. En boblete situasjon, mener seniorstrateg.

Les mer
Makronytt

Står bilindustrien foran et «Amazon moment»?

Av: Author Image Danske Bank

Innovasjonstakten kan få store konsekvenser for bilprodusentene – og dermed for forbrukere og investorer, skriver Danske Banks seniorstrateg, Christian Lie.

Les mer
Fra en utfordrer til en annen

Ny norsk Kickstarter-suksess: Nådde fundingmålet på 4 minutter

Av: Author Image Danske Bank

Tidligere i høst ble de sendt til Shanghai med Danske Bank og nHack. Nå er Wiralcam blitt en internasjonal suksess.

Les mer