Månedskommentar og markedssyn – Juli 2017

Publisert 3. juli 2017 /

Av: Danske Bank

Juni ble nok en positiv måned for globale aksjer, men med regionale kursfall i Europa og Norge. Norske kroner styrket seg 0,5% mot USD, men ble 1,4% svakere mot EUR.

Portrett av Seniorstrateg Christian Lie
Seniorstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management

Økonomiske nøkkeltall bekreftet den moderate fremgangen i USA, et fortsatt godt moment i europeisk økonomi og tegn til stabilisering i Kina etter en periode med innstramminger fra myndighetene. Også norsk økonomi har vist tydelige tegn til bedring. Den amerikanske sentralbanken hevet styringsrenten for andre gang i år, mens den europeiske sentralbanken uttrykte tillit til at veksten og inflasjonen ville løftes fremover. Samlet sett bidro signalene til å løfte globale markedsrenter og forventningene om en normalisering av pengepolitikken. Oljeprisen steg mot slutten av måneden som følge av lavere produksjon og lagernivåer i USA.

Danske Bank valgte i juni å redusere aksjeandelen i våre porteføljeløsninger fra 37,5% til 12,5% av maksimal overvekt. Årsaken er vår tro på at det globale vekstbildet vil holde seg på gode nivåer, men ikke bli bedre. I tillegg tror vi forventningene til selskapsinntjeningen nå er på den litt optimistiske siden, og at nedjusteringer av estimatene kan bli en motvind for risikoviljen. Vi forventer fortsatt positiv avkastning i området 5-8% for globale aksjer de neste tolv månedene.

Akkurat passe god økonomisk utvikling

En global vekstrate som verken er for høy eller for lav kan potensielt forlenge den økonomiske oppturen. Det er i øyeblikket god nok vekst til at selskapenes omsetning og inntjening kan øke, samtidig som det lave inflasjonspresset bidrar til å holde rentene lave – og dermed kostnadene ved å låne penger for husholdninger og bedrifter nede, noe som stimulerer utviklingen i økonomien.

Med andre ord er risikoen for overoppheting lav, og vi mener sannsynligheten for resesjon de neste tolv månedene er begrenset. Dette virker støttende for aksjemarkedet. Vi forventer derimot ikke kursstigninger på samme nivå som gjennom det siste året, i hovedsak fordi akselerasjonen i den globale veksten har nådd toppen, og fordi de makroøkonomiske nøkkeltallene ikke lenger overrasker på den positive siden. Samtidig har vekstindikatorene vist svakhetstegn både i Europa, USA og Kina, men det skjer fra høye nivåer, og indikatorene indikerer fortsatt økonomisk framgang  – ikke tilbakegang.

Lavere, men fortsatt positiv aksjeavkastning framover At den økonomiske veksten ikke lenger stiger indikerer også en mer moderat vekst i selskapsinntjeningen, noe som begrenser aksjemarkedenes stigningspotensial. Det siste året har globale aksjer gitt en avkastning på rundt nær 20% målt i USD, og vi mener forholdene nå taler for en moderering av forventningene. Skulle vårt anslag på 5-8% avkastning det neste året realiseres, vil dette fortsatt være et godt nivå sammenlignet med de relativt sett lave rentene på obligasjoner. Så lenge denne balansegangen, med akkurat passe god vekst og lave renter vedvarer, mener vi det vil være hensiktsmessig å beholde en overvekt i aksjer.

Utfordringen er at vi ikke vet nøyaktig når markedsbalansen vil forstyrres, blant annet fordi det nåværende økonomiske oppsvinget skiller seg fra alt vi kjenner fra før. I hovedsak fordi vi befinner oss i et ukjent pengepolitisk farvann, der sentralbankene de siste årene har stimulert økonomien ved å kjøpe opp enorme mengder obligasjoner for å holde rentene nede og tilføre likviditet til finansmarkedene. Hvordan finansmarkedene vil reagere når flere sentralbanker hever styringsrentene og trekker stimulansene tilbake, er derfor tusenkroners-spørsmålet.

Se også på prisingen Vi holder også øye med prisingen av aksjene. Markedene drives per i dag ikke primært av stadig høyere prising av aksjer, men med en relativt høy pris per krones framtidige inntjening i selskapene (forward P/E) på 16,2 globalt, utgjør prisingen en betydelig potensiell motvind dersom det kommer sand i maskineriet og veksten skulle avta. Dette gjelder særlig i USA, der prisingen er mest strukket.

Det er imidlertid farlig å konkludere med at høy prising er ensbetydende med lavere avkastningspotensial. En videre forbedring av inntjeningen kan stabilisere eller redusere forholdet mellom aksjekursene og forventet resultat (P/E), som vi så i perioden 2003-2008.

Sentralbankene fanget i et dilemma

Den amerikanske sentralbanken, Fed, utfordres for øyeblikket på sitt todelte pengepolitiske mandat, der sentralbanken delvis navigerer etter et inflasjonsmål på 2 % og delvis etter å skape en holdbar og høy sysselsetting i USA.

Fed legger i disse dager mer vekt på situasjonen i arbeidsmarkedet og forventer at inflasjonen vil komme opp mot 2 % på mellomlang sikt. Derfor økte Fed også renten forrige måned og annonserte en reduksjon av den store beholdningen av obligasjoner som sentralbanken kjøpte opp som en del av sine QE-programmer («quantitative easing» / kvantitative lettelser).

Inflasjon kan overraske investorene – og Fed

De lave rentene i obligasjonsmarkedet avspeiler imidlertid at investorene ikke deler Feds inflasjonsforventinger. Hvis inflasjonen derimot stiger som Fed forventer, vil det derfor kunne overraske investorene. Da skal markedsrentene opp og obligasjonskursene ned, noe som fort kan skape uro i finansmarkedene.

Kunsten å selge obligasjoner for 4500 milliarder dollar

En annen utfordring for Fed er avviklingen av den store beholdningen av obligasjoner som sentralbanken har kjøpt opp for å holde rentene nede og sende likviditet ut i markedet.

Fed har akkumulert amerikanske statsobligasjoner for rundt 2500 milliarder dollar, samt boligobligasjoner for rundt 2000 milliarder dollar, og sentralbanken har annonsert at den vil begynne å redusere beholdningen – riktignok uten å ha fastsatt en dato.

Investorene er dermed klar over at «slankeoperasjonen» er på vei, men dette er ikke ensbetydende med at det kommer til å gå stille og rolig for seg. Likviditet forsvinner bort fra markedet, og dette er den likviditeten som i en årrekke har støttet opp under finansmarkedene, uansett hvordan konjunkturene har sett ut.

Ny retorikk fra ESB kan gi rentebølge

Den europeiske sentralbanken, ESB, har som Fed et dilemma. Veksten er bedre enn på mange år, men inflasjonen er fortsatt lav. I motsetning til Fed har ESB bare ett mandat – nemlig et mål om en inflasjon tett på 2 % – og inflasjonen ligger fortsatt under målet. Til tross for den gode økonomiske aktiviteten, kan ESB derfor enda ikke heve renten og forlate det rekordlave rentenivået, men det er et spørsmål om tid – og investorene følger derfor nøye med på utviklingen i inflasjonstallene.

Vi vet at ESBs oppkjøpsprogram utløper ved slutten av året, så en eller annen kunngjøring må ESB komme med i løpet av de kommende månedene. Det store spørsmålet er hvor tøffe ESB blir i kunngjøringene i forhold til en eventuell forlengelse av obligasjonsoppkjøpene, samt om sentralbanken vil varsle en framtidig renteøkning. Vi forventer at ESB vil forlenge programmet med oppkjøp av obligasjoner til å løpe minst seks måneder inn i 2018.

Kineserne må punktere kredittboblen på en kontrollert måte

Vi anser Kina for å være den viktigste makroøkonomiske trusselen det kommende året. I november får landet nye medlemmer i politbyråets mektige komité, som utgjør toppledelsen i det kinesiske kommunistpartiet, og dette kan føre til økt fokus på reformer, samt på å få bukt med den eksplosive kredittveksten landet har opplevd de siste årene.

Temmingen av kredittmarkedet har begynt med en innstramming i pengemarkedet, men inntil den nye ledelsen er på plass, forventer vi ingen større sjokk til økonomien. Regjeringen vil gjøre alt de kan for ikke å skape unødvendig uro, og den står parat med økonomiske stimulanser ved behov.

Usikkerhet i horisonten

Når den nye kinesiske ledelsen først er på plass, anser vi det som sannsynlig at reformtempoet vil bli satt opp, og at dette kan legge press på vekstratene. Dette kan f.eks. være reformer av statseide selskaper som holdes kunstig i live med offentlige midler, ikke minst i råvaresektoren. Eller enda større fokus på å flytte økonomien bort fra å være investerings- og eksportdrevet, og i stedet være drevet av etterspørsel fra husholdningene.

Ikke desto mindre kan en nedgang i veksten som skjer raskere enn forventet – eller rett og slett frykten for dette – utløse bekymring blant investorene. Dette erfarte vi sommeren 2015 og tidlig i 2016, da aksjekursene opplevde store fall globalt, noe som som blant annet var utløst av bekymringer rundt den kinesiske veksten.

Luften må slippes forsiktig ut av boblen

Foruten reformer, forventer vi at innsatsen for å bremse den voldsomme kredittveksten blir intensivert. Spesielt har utlån utenfor banksektoren økt kraftig, og frykten er at dette gi store negative konsekvenser til finansmarkedene i Kina hvis regjeringen slår ned på denne typen kreditt – rett og slett fordi mange bedrifter bruker lånene til å investere i finansmarkedene. Myndighetene går med andre ord en hårfin balansegang i møte når de skal temme kredittavhengigheten i kinesisk økonomi.

Trump-skuffelse med positive ringvirkninger

Under valgkampen i USA annonserte Donald Trump store finanspolitiske tiltak i form av skattelette og investeringer i infrastruktur – men så langt har det blitt med ambisjonene for den amerikanske presidenten. Selv om Trumps vidløftige planer drev opp aksjekursene i kjølvannet av valgseieren, har ikke de manglende resultatene hans påvirket kursene negativt i spesielt stor grad. Det hadde vi heller ikke forventet – for uavhengig av Trump, er effekten av fremgang i økonomien og i selskapsinntjeningen viktigere.

Innenrikspolitisk har Trump problemer med å få gjennomslag. Vi mener at det er urealistisk med en skattereform i 2017, og vi er skeptiske til hvorvidt de storstilte investeringene i infrastruktur vil realiseres.

Men Trumps manglende suksess blir ikke bare sett på som negativt med investorøyne. Storstilte finanspolitiske stimulanser i USA hadde gitt Fed grunn til å stramme inn pengepolitikken mer aggressivt, med risiko for å kvele den økonomiske fremgangen. Uten Trumps finanspolitiske lettelser, kan økonomien stille og rolig cruise videre, slik at oppsvinget potensielt blir forlenget. Skuffelsen har også bidratt til lavere amerikanske markedsrenter og en svakere dollar, som igjen er positivt for den økonomiske aktiviteten.

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas. 




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer