Hvor lenge sover bjørnen?

Publisert 22. september 2017 /

Av: Danske Bank

Et kursfall på minst tyve prosent i aksjemarkedet kalles et «bear-marked». I aksjemarkedet er det nå lenge siden vi har sett tegn til bjørnen. Hvor lenge kan den sove?

Portrett av Seniorstrateg Christian Lie
Seniorstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management

Amerikanske aksjer er opp tolv prosent hittil i år og går mot ny rekord med ni strake år i pluss.

Forventede kursbevegelser i S&P 500-indeksen er nær laveste nivå siden 1993. Vi har ikke sett skikkelig markedstrøbbel siden inngangen til 2016. Høyere økonomisk vekst, robust selskapsinntjening og lave renter har drevet aksjer til stadig nye toppnoteringer. Frykten for store kursfall synes å være fraværende. Er det ikke ofte da det skjer, at bjørnen igjen titter frem?

Oksen kan holde stand en stund til

Den viktigste potensielle festbremsen er etter vårt syn at rentene stiger mer enn forventet. Det vil normalt forutsette at prisveksten akselererer og overstiger sentralbankenes komfortsone. En forsiktig pengepolitisk normalisering i takt med robuste vekst- og inntjeningsutsikter er isolert sett ikke nødvendigvis en bjørnevekkerklokke. I lys av lave ledighetsrater synes fraværet av prispress merkelig. Selv den amerikanske sentralbanksjefen, Janet Yellen, har uttalt at inflasjonsbildet er «et mysterium».

Danske Bank forventer at konjunkturoppgangen kan vare inn i 2019 og at dette bør understøtte aksjemarkedet. Det er større sannsynlighet for at avkastningsnivået faller, enn at et tungt bjørnemarked er nært forestående. Mens globale aksjer (MSCI World i USD) har gitt fjorten prosent annualisert avkastning siste åtte år, forventer vi fem til åtte prosent de neste tolv månedene.

FED en trussel, eller…?

FED overrasket markedsaktørene denne uken med å opprettholde prognosen om ytterligere fire rentehevinger til utgangen av 2018. Markedet priser nå inn kun to i samme periode. Renteprognosen og nyheten om at den oppsvulmede balansen skal slankes fra oktober ga kun en dempet markedsreaksjon. Noe av årsaken ligger i hvor FED tror det «nøytrale rentenivået» (rentenivået som verken er stimulerende eller innstrammende) vil ligge i år 2022. Før finanskrisen lå forventningen på over fem prosent. Nå 2,75%. Det langsiktige rentenivået forventes å holde seg lavt.

Ni år med fallende renter og en historisk likviditetstilførsel fra sentralbankene har drevet verdsettelsen av aksjer og kredittobligasjoner til luftige nivåer. Høy prising øker følsomheten for at en reversering av det pengepolitiske eksperimentet gir negative ringvirkninger til finansmarkedene.

Historisk har likevel ikke verdsettelse vært utløsende årsak til store og langvarige kursfall.

Hva kjennetegner månedene før et bjørnemarked?

Investeringsbanken Goldman Sachs har sett på hvilke faktorer som historisk har fungert som en kanarifugl i gruven for større kursfall i amerikanske aksjer. De peker på fem indikatorer som tilsier at sannsynligheten for et bjørnemarked nå er moderat til høy. Kun tre av de fem indikatorene lyser rødt og Goldman Sachs deler vår oppfatning om at en alvorlig nedtur mest sannsynlig ikke er nært forestående.

  • Svært lav arbeidsledighet:

    Stigende ledighet foranlediger gjerne resesjon, som igjen kan forsterke kursfall i aksjemarkedet. Arbeidsmarkedsstatistikk er likevel en etterslepende indikator på vendepunkter i konjunkturutviklingen, og Goldman Sachs peker derfor på at ledigheten har vært svært lav (og til dels fallende) i forkant av bjørnemarkeder. Med 4,4% arbeidsledighetsrate i USA har ledigheten kun vært lavere i 19% av tiden siden 1948.

  • Stigende inflasjon:

    En konjunkturoppgang gir normalt stigende lønnsvekst og økt kapasitetsutnyttelse i økonomien, som fører til at prisnivået løftes. Nåværende «mysterium» er at sammenhengen så langt har vært fraværende i den økonomiske oppturen. FED har målsetning om en kjerneinflasjon på 2%, men har med unntak av noen måneder i 2012 ikke oppnådd dette siden 2008. Kjerneinflasjonen har falt gjennom 2017 og var i juli på 1,4%. Siden 1948 har inflasjonen vært høyere 80% av tiden.

  • Flat eller invertert rentekurve:

    Når styringsrentene heves vil den korte enden av rentekurven løftes. Dersom de langsiktige vekst- og inflasjonsforventningene ikke stiger samtidig, vil korte renter stiger mer enn lange, og renteforskjellen reduseres. En flat eller invertert (korte renter høyere enn lange) har historisk vært et negativt signal. I følge Goldman Sachs har rentedifferansen mellom 10-årige statspapirer og 3 måneder statssertifikater vært lavere i 40% av tiden siden 1948.

  • Svært høy ISM-indeks: 

    Aktivitetsindikatoren fra amerikansk industri er en ledende indikator for konjunkturutviklingen i økonomien. Når ISM-indeksen er på svært høye nivåer øker sannsynligheten for tilbakegang. I dag er ISM på høyeste nivå på seks år og har kun vært høyere i 18% av tiden siden 1948. De siste 30-35 årene har ISM toppet ut rundt 60.

  • Høy aksjeverdsettelse:

    Goldman Sachs påpeker at verdsettelse sjelden har vært utløsende faktor for bjørnemarkeder, men at høy verdsettelse i kombinasjon med vendepunkter i de andre faktorene (nevnt over) kan utløse en kraftig nedgangsperiode i aksjemarkedet. Forholdet mellom aksjekursene i S&P 500 og gjennomsnittlig inntjening de foregående ti årene (syklisk justert P/E) er nå på 30. Et nivå som ble nådd sist før krakket på Wall Street i 1929 og i perioden 1997-2001 – samlet sett høyere kun i 6% av tiden siden 1948.

(Kilde: Goldman Sachs, “Bear Necessities; identifying signals for the next bear market”, 13. Sept 2017)

Oppsummering

Goldman Sachs’ analyse støtter vårt syn om at det nåværende bull-markedet holdes i live av god økonomisk utvikling, prisvekst under sentralbankenes målsetning og dermed fortsatt lave renter. Skulle inflasjonsforventningene og rentene derimot stige kraftig, vil høy verdsettelse kunne bidra til at risikoviljen bremser opp og bjørnen vekkes til liv.

Inntil videre ser vi få tegn til at prisveksten skal akselerere vesentlig. Demografiske og teknologiske faktorer, høy konkurranse i produktmarkedene og globalisering kan bidra til at inflasjonssjokket lar vente på seg.

Danske Bank beholder en moderat overvekt i aksjer.

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer