«Lavflasjon» forlenger aksjeoppturen

Publisert 12. oktober 2017 /

Av: Danske Bank

Det er fint å være aksjeinvestor for tiden. Avkastningen har vært god og kurssvingningene historisk lave. Vi har faktisk ikke opplevd ordentlig trøbbel på 20 måneder.

Portrett av Seniorstrateg Christian Lie
Seniorstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management

Den viktigste driveren for stadige nye historiske toppnoteringer er den sterkeste og mest globalt synkroniserte konjunkturoppgangen siden 2010. Danske Bank har nylig oppjustert vekstanslaget for verdensøkonomien til 3,6% for 2017 og 2018. Tiltagende økonomisk aktivitet underbygger det som ligger an til å bli tosifret inntjeningsvekst i alle større aksjemarkeder i år, samtidig som analytikernes estimatjusteringer gjennomgående har vært positive.

Gullhår-situasjonen

Kombinasjonen av sterkere økonomisk utvikling, robust selskapsinntjening, lav inflasjon og lave renter, lever i beste velgående. Men, fordi det enda ikke er tegn til at vekstmomentet vil avta, fremstår en overraskende inflasjonsøkning og en mer aggressiv pengepolitisk innstramming, som den største økonomiske risikofaktoren.

Med høyere økonomisk aktivitet, økende kapasitetsutnyttelse og fallende arbeidsledighet, er det også tegn til at sentralbankene ønsker en pengepolitisk normalisering velkommen. Mens Federal Reserve (FED) i USA har hevet styringsrenten tre ganger siden desember 2015, og forventer ytterligere fire til utgangen av 2018, har den pengepolitiske innstramningen så langt vært unormalt varsom (FED hevet styringsrenten sytten ganger mellom 2004 og 2006).

Sentralbankene og inflasjonsgåten

Prisveksten har vært lavere enn både den amerikanske og europeiske sentralbankens målsetning i lang tid. Inflasjonstallet som FED fokuserer på, den såkalte kjerneinflasjonen (PCE), falt nylig til 1,29% år/år – godt under målet på 2%. I tillegg bidrar lave inflasjonsforventninger til å begrense oppsiden for markedsrentene. Basert på renteforskjellen mellom amerikanske statsobligasjoner med nominell rente og inflasjonsjustert rente, indikeres en gjennomsnittlig årlig prisvekst på 1,7% og 1,9%, henholdsvis de neste fem og ti årene. Selv om FED riktignok legger mer vekt på bedringen i arbeidsmarkedet, er det liten tvil om at denne «lavflasjonen» gir hodebry. I Eurosonen, der sentralbanksjef Mario Draghi kun opererer med et inflasjonsmandat på nær 2%, vil lav prisvekst trolig holde styringsrenten på 0% inn i 2019.

Beklageligvis for sentralbankene og for oss andre er det ingen enkel forklaring på hvorfor inflasjonen ikke stiger i takt med den økonomiske aktiviteten. Riktignok mener FED at situasjonen kun er midlertidig, og at sammenhengen mellom arbeidsledighet og prisvekst (Philips-kurven) snart vil våkne til liv igjen.

Enn så lenge bidrar uansett lav inflasjon til å holde rentenivået lavt, noe som understøtter risikoviljen og fremgangen i aksjemarkedet. Tusenkronersspørsmålet må dermed være hvordan prisveksten vil utvikle seg fremover.

Lav lenger?

Mens enkelte faktorer taler for at inflasjonen etterhvert vil begynne å stige, som økende kapasitetsutnyttelse og sysselsetting, er det også andre forhold som virker motsatt vei. Noen av disse er mer strukturelle og med potensielt langvarige konsekvenser;

  • Endringer i arbeidsmarkedet: investeringer i kunstig intelligens og robotteknologi øker kraftig. Dette bidrar til produktivitetsvekst men demper samtidig lønnspresset fra arbeidstagerne. For mange blir det viktigere å beholde jobben enn å kreve lønnsøkninger. Sistnevnte forsterkes også av lave inflasjonsforventninger. Fagforeningene har mistet betydelig oppslutning de siste årene og dette gir arbeidsgiverne økt innflytelse i lønnsfastsettelsen.
  • Demografi: medianalderen i utviklede økonomier har steget til 42 år. Etterhvert som mennesker blir eldre, beveger vi oss fra å være netto forbrukere til netto sparere. Aldringen av befolkningen medfører at stadig flere får et overskudd av kapital relativt til forbruksbehov, noe som gir et nedsidepress på renter og prisvekst. Økonomier med høyest gjennomsnittsalder, som Japan og Europa, har også de laveste inflasjonsratene.
  • Online-handel: i tillegg til fysiske butikker har dagens forbrukere tilgang til nettbaserte alternativer, noe som gjør det enklere på velge den billigste leverandøren. Online-baserte selskaper er også i ferd med å true den tradisjonelle handelsstanden, som eksempelvis Amazon sitt nylige oppkjøp av matvarekjeden Whole Foods Market. Dette gir økt konkurranse og lavere priser.
  • Mangel på «økonomisk Darwinisme»: lave renter og fallende risikopremier har ført til historisk billig finansiering for store deler av næringslivet. Selv selskaper med ustabile og mindre lønnsomme forretningsmodeller overlever og bidrar til overkapasitet, økt konkurranse og prispress.

Inflasjon ingen umiddelbar trussel mot Gullhår

Vi forventer en prisvekst (konsumprisindeks år/år) på 1,7% i USA og 1,1% i Eurosonen neste år – begge lavere nivåer enn det vi venter for inneværende år. Selv om vi tror markedsrentene vil kunne stige noe i kjølvannet av rentehevinger i USA og sterkere global vekst, tror vi ikke dette vil føre til at bjørnene jager Gullhår til skogs. Vi er komfortable med vår overvekt i aksjer.

Disclaimer:

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas. 




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Makronytt

Game of Thrones i amerikansk pengepolitikk  

Av: Author Image Danske Bank

Når Donald Trump snart skal utnevne neste leder av den amerikanske sentralbanken (FED), kan det potensielt sende bølger gjennom globale finansmarkeder.

Les mer
Hva betyr det?

Dette betyr statsbudsjettet for deg

Av: Author Image Danske Bank

Torsdag la regjeringen frem sitt nye budsjett. Vi gir deg oversikten over de viktigste nyhetene.

Les mer
Hva betyr det?

Statsbudsjettet 2018 – skatt

Av: Author Image Danske Bank

– Det er ingen store overraskelser i statsbudsjettet som ble lagt frem i dag, sier skatteadvokat Toril Jørgensen i Danske Bank.

Les mer