Mat, bil og bolig – en månedslønn skal dekke mye, men hva bruker nordmenn egentlig pengene på?

Publisert 7. februar 2017 /

Av: Danske Bank

Jo mer vi tjener, desto mer bruker vi. Men hvordan har det seg at halvparten av oss skraper lønnskontoen hver måned, når vi samtidig har mer enn noen gang å rutte med?

I 2005 tjente nordmenn i gjennomsnitt 29 200 kroner i måneden. I 2015, 10 år etter, hadde gjennomsnittlig månedslønn steget til 43 400 kroner før skatt. Til sammenligning tømmer halvparten av de under 30 år kontoen før neste lønning. Så, hvor forsvinner pengene?

Bruker dobbelt så mye som for 30 år siden

Ifølge den sist publiserte Forbrukerundersøkelsen fra SSB, brukte private husholdninger i snitt 436 000 kroner på varer og tjenester i 2012, noe som tilsvarer 36 333 kroner i måneden. Den desidert største summen går til bolig, lys og varme – hele 31 prosent av forbruket. På andreplass kommer transport, etterfulgt av mat og alkoholfrie drikkevarer. Like utenfor pallen kommer kultur og fritid, som vi bruker 10 prosent av forbruket på. Totalt går 72 prosent av det totale forbruket vårt med til disse fire utgiftspostene.

Om vi tar utgangspunkt i et forbruk på 36 333 kroner i måneden, blir regnestykket seende slik ut*:

Bolig, lys, brensel (varme) 31 % = 11 263 kroner

Transport 19 % = 6 903 kroner

Matvarer og alkoholfrie drikker 12 % = 4 359 kroner

Kultur og fritid 10 % = 3 633 kroner

= 26 158 kroner av det totale forbruket. «Resten» går med til andre varer og tjenester.

Synes du det høres mye ut? Da blir du kanskje overrasket over å høre at vi kjøper minst dobbelt så mye varer og tjenester i dag, enn vi gjorde på begynnelsen av 1980-tallet.

Månedslønn_6En tredjedel av forbruket går til bolig

Går vi ennå lenger tilbake, til 1958, viser statistikken at vi den gang brukte hele 40 prosent av de totale utgiftene på mat. I 2012 var tallet nede i 12 prosent, noe som blant annet er et uttrykk for utviklingen i velstand. Andre årsaker til at vi bruker mindre penger i matbutikken, er at vi spiser oftere på restaurant samt at gjennomsnittshusholdningen har blitt mindre i størrelse.

Et punkt vi imidlertid stadig bruker en god del penger på, er bolig. I 2012 gikk hele 31 prosent av forbruket med til bolig, lys og varme. Boutgiftene øker med urbanitetsgrad, og er størst i Oslo, Bergen og Trondheim.

Nordmenn er kanskje født med ski på beina, men ingen annen befolkning i Europa bruker så mye penger på sportsutstyr som oss. Vi svir gladelig av store summer på treningsklær og –utstyr, og brukte ifølge hovedorganisasjonen Virke hele 16 milliarder kroner på sportsutstyr i 2012.

Sparer 10 prosent

Mange tall? La oss prøve å oppsummere: Vi tjener bedre og bedre, men bruker likevel opp store deler av månedslønna – noen så mye som hele. De fire største utgiftspostene er bolig, transport, mat og fritid, og velstanden gjør at vi kan kjøpe «mer av det meste».

Økende forbruk til tross, gjennomsnittsnordmannen klarer likevel å spare omtrent 10 prosent av inntekten. Om du dropper én restaurantmiddag, utsetter kjøp av nytt slalåmutstyr et år eller to, eller ser på alternative løsninger for bruk av strøm og drivstoff, kan det fort bli enda mer. Det skal ikke nødvendigvis så mye til, og med små grep kan du klare å legge til side nok til en bufferkonto. Den anbefalte summen er to ganger månedslønn, men alle monner drar.

*Om husholdningen består av én voksen. Er dere et par, eller flere som deler på utgiftene, må summene splittes deretter.




Kommentarer

There are 2 comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer