Hva kan vi lære av Kina?

Publisert 14. oktober 2016 /

Av: Danske Bank

Kineserne tar strategiske posisjoner i fremtidens næringer, og i mye annet.

Verdens nest største økonomi flekser muskler. En utrolig vekstreise har løftet Kina til toppsjiktet av det kapitalistiske hierarkiet og fylt krigskassen til en armada av selskaper med internasjonale ambisjoner. Nå står Europa og Norge for tur.

Kinesiske selskaper så langt i år forsøkt seg på 110 store oppkjøp i Europa, ifølge en herværende næringslivsavis. Midea Group forsøker blant annet å ta kontroll over den tyske robotprodusenten Kuka AG, verdsatt til 4,5 milliarder euro. I Norge har halvparten av teknologijuvelen Opera blitt slukt av kinesiske investorer med tilsynelatende utømmelige lommer. Den kinesiske dragen boltrer seg på shoppingtur i Europa.

Bent R. Eidem, konserndirektør Business Banking

Mye av tankesettet er riktig. Kineserne kjøper selskaper i næringer de har definert som strategisk viktig for Kina. Og de utvikler selskapene for å møte den ekstreme innenlandske etterspørselen, de skaffer seg ny teknologi og tar markedsandeler globalt.

Volvo er et godt eksempel på et strategisk riktig og godt gjennomført oppkjøp, hvor resultatene i 2016 er ventes å bli rekordhøye samtidig som antall produserte biler skal nær dobles på få år.

I begynnelsen av 2000-tallet definerte kineserne solenergi som et strategisk satsingsområde. Drøyt ti år senere har landet 400-doblet verdens solenergikapasitet, ifølge China Daily, og går snart forbi Tyskland som verdens største solaktør. Den kinesiske solskinnshistorien har også en skyggeside. Beskyldningene har haglet fra vestlige selskaper om ulovlig subsidiering. I tillegg har en handelskrig med USA preget avisoverskriftene de seneste årene, der kineserne har lagt straffetoll på amerikanske solenergiprodukter.

Kineserne har pløyd så mye kapital inn i solenergimarkedet at markedet sliter med massiv overkapasitet, prisras og en rekke konkurser, i alle fall i de vestlige selskapene. Samtidig er den tette koblingen mellom politikk og næringsliv en krevende cocktail for mange. Kredittveksten er også krevende. Samlet gjeld har steget med 466 prosent på ti år, og økningen har vært størst blant statseide selskaper.

shutterstock_314300321

Kineserne har også gjennomført flere strategiske investeringer, som med etterpåklokskapens klare lys ser ulønnsomme ut. En rekke olje- og råvareselskaper ble kjøpt til rekordpriser før nedturen, samtidig som klassiske troféinvesteringer alltid skaper overskrifter. Her har ikke staten primæransvaret for sine nyrike med markeringsbehov, men investeringer som vingårder i Bordeaux, og ikke minst engelske fotballklubber på nedre halvdel av tabellen, er nok av mindre nasjonal interesse. Så når Norge skal finne inspirasjon for strategisk eierskap er det mye vi klarer oss uten.

Derimot er den langsiktige tekningen til kineserne noe som endrer spillereglene på den globale scenen. Og gjennomføringskraften. Her stiller de i samme liga som amerikanerne, som i tillegg er verdensmestre på å få frem underskogen av selskaper som skal bli fremtidens Apple, Tesla, Google og Facebook. USA, en av verdens mest liberale økonomier, pøser milliarder inn i strategiske næringer. Det mest kjente eksempelet er Elon Musk som til sammen har mottatt 4,9 milliarder dollar i oppbyggingen av Tesla og andre av hans selskaper. Apple er et annet eksempel.  Og nylig ble det kjent at den norske supergründeren Alf Bjørseths og hans 3D-printingfabrikk har mottatt over én milliard kroner i offentlig støtte for å bygge en ny silisiumfabrikk i New Jersey.

Der kinesiske eierinteresser til tider opptrer som en nyrik og klumsete drage på formiddagsshopping går amerikanske myndigheter spisset inn der det er markedssvikt. Det fører til effektiv stimulering av gründerselskaper.

Norge må finne sin egen fremgangsmåte. Vi må spørre oss hvordan vi videreutvikler våre strategiske næringer som teknologi, helse og fisk på samme måte som vi har gjort det innen olje- og offshore. I Norge kommer vi ikke utenom staten, som eier omtrent halvparten av verdiene på Oslo Børs. Vi må derfor hente det beste ut av staten som eier. Næringsnøytralitet må ikke bli vår største fiende. Samtidig må vi få bort den negative klangen knyttet til aktivt statlig eierskap og tilrettelegging for fremtidenes industri gjennom skatteincentiver og andre tiltak.

I Norge har Regjeringen definert gründere som strategisk viktige for fremtiden. Det er en god start. Samtidig investerer vi småpenger i den tidligste fasen. Noen hundre millioner av fellesskapet kroner er lommerusk målt mot amerikanernes ressurser og kinesernes ambisjoner. Når terrenget er i ferd med å endre seg, må vi reorientere kartet.

Det er på tide med en ny debatt om aktivt næringsutvikling.

Denne saken ble først publisert på e24.no




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer