Giganter med ekspansjonsiver

Publisert 12. januar 2017 /

Av: Danske Bank

Omsetningen og markedsverdien for en rekke av verdens største selskaper vokser i et imponerende tempo, anført av en håndfull globale teknologiselskaper som har likhetstrekk med 1800-tallets amerikanske røverbaroner.

«Competition is for losers.» – Peter Thiel, medstifter av PayPal i sin bok Zero to one.

I løpet av dette årtusenet har tre nye  IT-giganter – Google (Alphabet), Facebook  og Amazon – spredt sine produkter  og tjenester til jordens fjerneste avkroker.  Sammen med de eldre IT-gigantene Apple  og Microsoft som har røtter tilbake til  1970-tallet, er de nå blant de største selskapene  i verden.

Felles for de fem multinasjonale selskapene er en imponerende vekst i omsetning  og innflytelse, noe som rett og slett reflekterer at forbrukerne tar til seg produktene  deres i så stor grad at det på enkelte områder er snakk om monopollignende tilstander.

Sett over de siste 10 årene har suksessen  betydd at omsetningen i de fem selskapene  er sjudoblet til 522 milliarder dollar i 2015, mens markedsverdien av IT-gigantene ved begynnelsen av november 2016 utgjorde nesten 2400 milliarder dollar.

Beløpet tilsvarer omtrent verdien av det  totale årlige bruttonasjonalproduktet  (BNP) til Frankrike, eller 70 % mer enn  samlet årlig BNP for de fire nordiske landene  Danmark, Norge, Sverige og Finland. Hvis vi hadde valgt å fordele markedsverdien  på samtlige av klodens innbyggere, ville hvert eneste menneske mottatt aksjer  til en verdi av ca. 320 dollar.

På topp hos Forbes

Det er snakk om gigantiske verdier, som kan fortsette å vokse i takt med at selskapene utvider markedene sine og investorene strømmer til aksjene for å få sitt stykke av kaken. Målt etter markedsverdi gjenspeiler suksessen seg også i at de fem selskapene i 2016 ligger på topp 10 hos Forbes 2000, en liste over de 2000 største og mest lønnsomme børsnoterte selskapene i verden.

Men IT-bransjen er ikke den eneste bransjen som hyller mottoet «big is beautiful ». Senest har vi for eksempel sett en megafusjon innenfor ølbransjen, der det belgiske bryggeriet Anheuser-Busch InBev overtar britiske SABMiller og dermed danner verdens suverent største bryggerivirksomhet. Tilsammen har de to kjempene en markedsverdi på ca. 300 milliarder dollar, noe som tilsvarer markedsverdien til Amazon og gjør Nordens største bryggeri, danske Carlsberg, til en liten mygg med en markedsverdi på rundt 14 milliarder dollar. Akkurat som Amazon sprer den nye superstjernen i ølbransjen seg over hele kloden og kommer til å stå for mer enn hver fjerde solgte øl på verdensbasis.

Også innenfor helsesektoren ser vi en lignende trend, der bedriftene vokser gjennom oppkjøp. Trenden strekker seg fra fjorårets megafusjon mellom de to amerikanske farmasøytiske selskapene Allergen og Actavis til sammenslåingen av sykehus og apotekkjeder på det amerikanske markedet. Trenden er så massiv at det internasjonale konsulentselskkonsulentselskapet PwC, som selver et resultat av en fusjon, i en rapport betegner den som «merger mania» – altså fusjonsmani.

Masse gir kasse

Forklaringen på gigantenes ekspansjonsiver er så enkel som at «masse gir kasse». Med andre ord er selskapene i stand til å tjene mer penger når de slår seg sammen. De faste kostnadene kan kuttes ned og konkurranseevnen blir forbedret.

Innenfor den farmasøytiske industrien pekte det internasjonale konsulentselskapet McKinsey i en rapport fra 2014 på at fusjoner og oppkjøp som oftest er til fordel for aksjonærene. I en periode på to år etter en fusjon, har de fusjonerende selskapene i gjennomsnitt levert en meravkastning på fem prosentpoeng sammenlignet med bransjeindeksen.

Ifølge McKinsey har det ikke vært det samme positive mønsteret innenfor IT-bransjen, der det gjennom mange år har vært en rekke store fusjoner og sammenslåinger. Det endrer uansett ikke på det faktum at mantraet «big is beautiful» i høyeste grad gjelder for en smal gruppe av de store teknologiselskapene, påpeker senior investeringsstrateg Lars Skovgaard Andersen fra Danske Bank.

«For IT- og logistikkselskaper som Facebook, Google og Amazon er de faste kostnadene til utvikling av logistikk og programvaresystemer gigantiske. Men når systemene først er utviklet og oppe og går, vil størstedelen av de ekstra inntektene havne direkte på bunnlinjen. Tenk bare på at det stort sett ikke koster penger å distribuere programvare eller selge en ekstra annonse på nettet», forklarer han.

Samtidig nyter teknologibedriftene godt av en distribusjonskanal som er uten sidestykke i menneskehetens historie – en stort sett gratis distribusjonskanal ut til forbrukere og dermed kunder i snart den minste flekk i verdens fjerneste avkrok. Nemlig Internett.

Konkurranse er for tapere …

Bedriftenes markedsandel og dominans på markedet spiller en minst like så avgjørende rolle for inntjeningen. Lars Skovgaard Andersen henviser til den såkalte Porter-modellen, som fokuserer på selskapers konkurransesituasjon. Modellen er utarbeidet av Harvard-økonomen Micael Porter og er kjent som Porters Five Forces – altså Porters fem styrker. Hovedpoenget er at noen selskaper i kraft av sin dominans på markedet får noen avgjørende fordeler som direkte sagt gjør dem i stand til å håve inn penger for aksjonærene. For eksempel havner 28 prosent av omsetningen hos Google direkte inn som driftsoverskudd (driftsmargin) i regnskapet, noe som er uhørt innenfor de fleste bransjer.

Blant de viktigste punktene nevner Porter mulighetene til å eliminere potensielle konkurrenter og skape så store etableringsbarrierer for nye selskaper som mulig. «Og nettopp her ligger styrken hos for eksempel Google. I kraft av selskapets størrelse og kontantstrøm, har Google mulighet til å bruke milliarder på å utvikle algoritmer som er avgjørende for konkurranseevnen. Dersom nye potensielle konkurrenter eller nye interessante teknologier skulle dukke opp, er det bare for de store teknologiselskapene å finne fram lommeboken og kjøpe dem opp», forklarer Lars Skovgaard Andersen. I denne sammenhengen er det verdt å minnes på et berømt sitat fra medstifteren av PayPal, Peter Thiel, som i sin bok Zero to one slår fast at «competition is for losers».

Kilde: Forbes. Warren Buf fett-kontrollerte Berkshire Hathaway inngår ikke, ettersom det her er snakk om et investeringsselskap.

Som 1800-tallets røverbaroner

Den nå avdøde amerikanske bedriftshistorikeren Alfred Chandler oppsummerte på et tidspunkt essensen av USAs bedriftshistorie etter borgerkrigens avslutning i 1865 med setningen «10 år med fri konkurranse og 90 år med oligopoler», der et oligopol er et marked dominert av få leverandører. Når det handler om den digitale revolusjonen, kan historien godt gjenta seg, men denne gangen på global skala.

«Som røverbaronene i forrige århundre vil styrelederne for de nye teknologibedriftene erstatte den anarkistiske entreprenørskapskulturen med sine egne regler, som er felles for en håndfull store selskaper.» The Economist, september 2016.

Det økonomiske tidsskriftet The Economist har i en analyse av de store teknologiselskapenes dominans trukket paralleller til de såkalte røverbaronene – en betegnelse på 1800-tallets amerikanske industrifyrster, som i stor grad spilte etter sine egne regler i forsøket på å kontrollere produksjonen, knuse konkurrentene og bli stadig større og rikere.

Blant de mest framtredende var Andrew Carnegie, som skapte stålgiganten Carnegie Steel Company, John D. Rockefeller, som bygget opp oljeselskapet Standard Oil Company, og Cornelius og William Vanderbilt, som kontrollerte et jernbaneimperium. Ifølge kritikerne tok ikke disse røverbaronene hensyn til ansatte, forbrukere eller offentligheten i jakten på å oppnå sine mål.

«Som røverbaronene i forrige århundre vil styrelederne for de nye teknologibedriftene erstatte den anarkistiske entreprenørskapskulturen med sine egne regler, som er felles for en håndfull store selskaper. De dominerer en stadig økende andel av markedet innenfor sine respektive bransjer. Google kontrollerer 69 % av søkeaktiviteten på nettet, og sammen med Apple leverer de to selskapene 90 % av operativsystemene til mobiltelefoner. De er begge i stand til å erobre markedsandeler ved å kutte prisene og eliminere konkurrentene – ofte begge deler», skrev The Economist i september i år.

Gigantene skiftes ut

 Trenden i retning stadig større selskaper er ikke et nytt fenomen. På andre halvdel av 1800-tallet fant konsolideringen blant andre sted innenfor olje- og stålindustrien. Resultatet ble de facto monopoler, hvorav noen senere ble splittet opp gjennom en antitrust-lovgivning. Giganter går til grunne, og nye giganter oppstår.

Den amerikanske Fortune 500-listen består av de 500 største amerikanske selskapene. Hvis vi tar en titt på de 10 selskapene som i 2000 lå på toppen av listen, befinner 6 av de 10 selskapene seg fortsatt blant de 10 beste i 2016. Hvis vi ser på hele listen, står 250 selskaper fra 2000 fortsatt på listen i år.

De nye selskapene på 2016-listen er vanligvis enten oppkomlinger som Google, Facebook og Amazon eller sammenslåtte virksomheter som mobilselskapet Verizon og apotekkjeden Walgreens Boots. Ifølge Lars Skovgaard viser dette noe av dynamikken innenfor big business: «For det første har vi noen store og tunge selskaper som opprettholder posisjonen sin på markedet selv over en lang periode, og for det andre ser vi framveksten av en helt ny type hurtigvoksende selskaper som setter seg tungt på markedet innenfor noen helt spesifikke områder, som eksempelvis digital markedsføring og detaljhandel via Internett. Felles for mange av selskapene er at de nyter godt av størrelsen og dominansen de har på markedet, noe som gjør dem i stand til å øke fortjenesten», forklarer han. Lars Skovgaard peker imidlertid på at det globalt sett er snakk om to motstridende tendenser innenfor Big Business: «På den ene siden finner vi selskaper som ser en fordel ved å splitte opp forretningsområdene i separate børsnoterte enheter. På den andre siden finner vi selskaper som vokser gjennom kontinuerlige oppkjøp, ofte rettet mot å fjerne potensielle konkurrenter og samtidig gi selskapet ny kunnskap og forskning. Spesielt innenfor kunnskaps- og forskningstunge bransjer som IT og farmasi ser vi denne tendensen», sier investeringsstrategen.

Tekst: Jørgen Rasmussen

Omtale av selskaper i denne artikkelen må ikke betraktes som en kjøpsanbefaling. Kontakt alltid en rådgiver før en potensiell investering.

VINNERNE OG TAPERNE DE SISTE 10 ÅRENE

Kinesiske selskaper utgjør en mye større andel av det globale landskapet enn i 2006, mens land som Japan, Storbritannia og Frankrike har tapt terreng. Kinesiske selskaper har i løpet av de siste 10 årene gjort et massivt inntog på Forbes-listen over de 2000 største børsnoterte selskapene i verden. Der det i 2006 var 28 kinesiske selskaper på listen, er tallet i år 200. Det har på sin side blitt betydelig færre amerikanske selskaper, men de tegner seg ikke desto mindre for en større andel av den samlede markedsverdien for de 2000 selskapene – totalt 44,2 %. Sammenlignet med de andre selskapene på Forbes-listen, har de amerikanske selskapene dermed blitt relativt sett større de siste 10 årene. Taperne er gamle industrinasjoner som Japan, Storbritannia og Frankrike, som ikke bare har vesentlig færre selskaper på listen, men som også utgjør en mindre andel av den totale markedsverdien.

Status for Norden

Totalt inneholder listen 50 nordiske selskaper i 2016, sammenlignet med 61 i 2006. Til gjengjeld har markedsverdien til det gjennomsnittlige selskapet økt fra 12 milliarder dollar i 2006 til 20 milliarder i 2016. Dette skyldes riktignok i stor utstrekning utviklingen til den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk, som er det desidert største børsnoterte selskapet i Norden og som sjudoblet markedsandelen sin fra Forbes-listen i 2006 til listen som kom i 2016.

Kilde: Forbes. Liste over de 2000 største børsnoterte selskapene i verden i henholdsvis 2006 og 2016.
Kilde: Forbes. Liste over de 2000 største børsnoterte selskapene i verden i henholdsvis 2006 og 2016.




Kommentarer

There are 2 comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer