Fem gründer-ønsker for 2017

Publisert 10. januar 2017 /

Av: Danske Bank

Det er mye å glede seg til for gründerne i 2017. Her er fem politiske virkemidler som kan gjøre situasjonen enda bedre. Kommentar av Bent Richard Eidem, Konserndirektør Business Banking.

Sjeldent har ekspertenes glasskuler og kaffegrut vært mer tilsmusset og uleselige enn ved utgangen av 2016. Året har vært en politisk- og makroøkonomisk berg- og dalbane, hvor den neste overraskelsen har avløst den første. Likevel har det sprunget ut grønne spir av håp og optimisme på en rekke områder, herunder for norske gründere av rasktvoksende teknologiselskaper. Norge har tatt noen ustø start up-skritt fremover og har fått frem selskaper som AutoStore, Kahoot, Gelato, Acano, og Disruptive Technologies, for å nevne noen. Det er verdt å glede seg over de små seierne, selv om vi har et skremmende kultur- og kunnskapsgap mot Sverige, hvor programmerer er blitt ett av de vanligste yrkene i Stockholm og enhjørningene titter frem på annethvert hjørne.

Super-gründer Are Traasdahl oppsummerte sitasjonen i en av de viktigste kronikkene nå i høst: ”Norway, we have a problem. Norge kan aldri skape et Facebook, Google eller Spotify. Vi mangler både struktur og kapital. Hva har politikerne tenkt å gjøre med dette”, spurte Traasdahl, og pekte på at Norge rett og slett mangler et sterkt venturemiljø. Herunder var løsningen et statlig fond på 10 milliarder kroner.

shutterstock_474996907

Det er lett å si seg enig i analysen og grunntankene til Traasdahl. Politikerne er også riktig adressat for spørsmålet. Her klarer aldri markedet å rydde opp selv. Da må fellesskapets ressurser settes i arbeid. Amerikanerne har skjønt det for lenge siden, mens vi i Norge ennå slikker sårene fra våre negative erfaringene fra aktiv, men mislykket næringsutvikling fra 70- og 80-tallet. Vi har blitt helligere enn frihandlerne, men har samtidig gitt slipp på ett av de mest lønnsomme redskapene i den politiske verktøykassen: Aktiv innovasjonspolitikk.

Tiden har sjeldent vært riktigere for å ta grep. Det store spørsmålet i 2017 er ikke om digitalisering og kunstig intelligens vil rokke ved forretningsmodellene til store deler av næringslivet. Spørsmålet blir når? Det vil bli få steder å hjemme seg når digitaliseringen slår innover oss med hundreårsbølgens kraft. Netflix, Airbnb, bankroboter og selvkjørende biler er bare starten.

Det hjalp ikke å utvikle nye og fancy typer talglys, da Edison kom med sin lengelevende lyspære. Slik kan det blir for deler av næringslivet også. Dagens produkter, tjenester og måter å gjøre forretning på, kan bli like avlengs som FM-radio, treski og køer foran kjøpmannsdisken på polet. Det er en tid for det meste. Når vi ser mot 2017, så bør vi rett og slett pusse støv av virkemidlene våre og vurdere å prioritere følgende:

  • Aktivering av private investorer, samt bygge opp nye og sterke venturemiljøer, gjennom skatteincentiver
  • Bygge opp, ikke ned, statens rolle som medinvestor til privat kapital
  • Incentiver for å tiltrekke talent til Norge og teknologisektoren, herunder opsjonsbeskatning
  • Styrke kommersialiseringen innen statlig finansiert forskning, samt koble utdannelsessektoren tettere mot næringslivet
  • Utnytte statens innkjøpsbudsjett som fødselshjelp for vekstbedrifter med internasjonalt potensial

Heldigvis har politikerne allerede gitt svar på noen av utfordringene fra Traasdahl. Mot alle odds. En sen romjulslørdag besluttet Stortinget å ta inn skatteincentiver for engelinvestorer etter den britiske SEIS-modellen som en del av revidert statsbudsjett 2017, til tross for motstand i regjeringen.

Om forslaget går igjennom, kan resultatet blir kraftfullt. SEIS-modellen tilsier at norske engelinvestorer vil få direkte skattefradrag på sine investeringer i vekstselskaper. Ordningen har vært en stor suksess i Storbritannia. Tenk en gründer som har bygget opp og solgt en bedrift. I dag vil vedkommende ha skattemessige incentiver for å investere kapitalen i næringseiendom. Nå vil han i stede kunne få risikoavlastning gjennom skatteseddelen og dermed øke sannsynlighet for at start up-investeringen skal blir lønnsom. I tillegg er signaleffekten stor. Når vi vet at mange næringslivsledere og vellykkede gründere brenner etter å hjelpe den yngre garden, så får vi kanskje dem bort fra golfbanen og over til styrerommet hvor de hører hjemme.

Norske vekstbedrifter vil i 2017 rett og slett få tilgang til mer kompetent kapital enn tidligere. Mye tyder på at forslaget kan bli et skattefradrag på 24 prosent av start up-investeringer på inntil én million kroner per selskap, med en halvert gevinstbeskatning og økt fradrag ved tap. Vi er et stykke unna Traasdahls superfond, men vi har en godt start med engleinvestorene. Fra sorte natta i høst, til dryss av stjernestøv i forjulstiden. Julen kom med noe godt. Legg til de fem ønskene om aktiv innovasjonspolitikk, og nyttårsrakettene vil markere inngangen til et spennende gründer-år i 2017.

Godt nytt år!

Bent R. Eidem
Head of Business Banking, Danske Bank i Norge

Denne artikkelen ble først publisert på e24.




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Makronytt

Overdreven eller velbegrunnet begeistring?

Av: Author Image Danske Bank

I november oppga et rekordhøyt antall forvaltere at de mente aksjer var overpriset. Likevel steg samlet porteføljerisiko til all-time high, samtidig som kontantbeholdningene falt. En boblete situasjon, mener seniorstrateg.

Les mer
Makronytt

Står bilindustrien foran et «Amazon moment»?

Av: Author Image Danske Bank

Innovasjonstakten kan få store konsekvenser for bilprodusentene – og dermed for forbrukere og investorer, skriver Danske Banks seniorstrateg, Christian Lie.

Les mer
Fra en utfordrer til en annen

Ny norsk Kickstarter-suksess: Nådde fundingmålet på 4 minutter

Av: Author Image Danske Bank

Tidligere i høst ble de sendt til Shanghai med Danske Bank og nHack. Nå er Wiralcam blitt en internasjonal suksess.

Les mer