En fot i oppoverbakken?

Publisert 25. oktober 2017 /

Av: Danske Bank

Vi tror den gode veksten i økonomien og selskapsinntjeningen vil fortsette inn i 2018. Enn så lenge ser vi få skyer på himmelen og aksjer bør gi bedre avkastning enn obligasjoner det neste året, skriver seniorstrateg i Danske Bank, Christian Lie.

Portrett av Seniorstrateg Christian Lie
Seniorstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management

«Bull markets are born on pessimism, grow on scepticism, mature on optimism and die on euphoria”

Sir John Templeton

Hittil i år er Oslo Børs opp 16%, S&P 500 i USA 15% og vekstmarkedsaksjer 30%. Nye toppnoteringer passerer som Teslaer i kollektivfeltet. Blant markedsaktørene synes likevel skepsis å være mer fremtredende enn eufori. Advarsler om at aksjemarkedet har steget for lenge eller at det er for dyrt. At vi bare kan vente til sentralbankenes ville eksperiment med finansmarkedsdoping er over. «Børsfall-signalene du må se etter», skriver Finansavisen. Noen kaller dette «The most hated bull market in history».

En månedlig spørreundersøkelse blant private og institusjonelle investorer i USA, gjennomført av Yale School of Management, bekrefter fraværet av overdreven optimisme; andelen respondenter som mener aksjemarkedet vil stige det neste året er lavere enn historisk gjennomsnitt og et flertall mener prisingen er høyere enn normalt. Forventninger om et kraftig kursfall i løpet av de neste seks månedene er på et normalnivå.

Prisingen av aksjer avslører likevel en god porsjon optimisme. Aksjekurser i forhold til forventet inntjening (P/E) for MSCI World All-Countries er på 16 – høyeste nivå siden 2004. Å kalle dette euforisk skaper likevel spørsmål om hva man da skal kalle prisingen av samme indeks ved inngangen til år 2000, da P/E var 25. Forventningene om videre vekst i selskapsinntjeningen er høye, men ikke urealistiske.

Vi ser ingen tegn til at den nåværende konjunkturoppgangen skal bremse opp. IMF påpekte nylig at vi har den sterkeste og mest synkroniserte fremgangen i verdensøkonomien på ti år. Aksjemarkedet støttes også av at analytikerne oppjusterer flere inntjeningsestimater enn de nedjusterer. Lav global inflasjon bidrar til å begrense sentralbankenes mulighet til å heve styringsrentene.

Så lenge denne drømmekombinasjonen vedvarer, ser vi ingen grunn til ikke å ha en overvekt i aksjer.

Aksjeinvesteringer uten risiko er ikke normalen

Før eller (helst) siden vil finansmarkedstrøbbel gjenoppstå. Kursene vil falle, avisenes kriseoverskrifter vil trykkes med stadig større font og vi vil kjenne på fortvilelse og frykt. Som ved tidligere kriser vil vi, mens det står på som verst, si til oss selv; «this time is different» –  verden og finansmarkedene vil forbli forandret. Tilbøyeligheten til å selge oss ut av investeringer vil stige.

Likevel, historien har gang på gang vist at økonomien og finansmarkedene henter seg inn igjen etter nedgangstider. Selv om det gjør vondt å se at verdiene faller, har de gode tidene historisk både vart lenger og gitt god kompensasjon for våre lidelser.

I gjennomsnitt har «bear-markeder» (kursfall på minst 20% fra topp til bunn, inntil ny periode med oppgang) i S&P 500 siden 1926 hatt en varighet på 1,4 år og kursfall på 41%. Tilsvarende for «bull-markeder» (fra bunnpunktet etter et kursfall på minst 20% og frem til neste topp, inntil nytt 20% fall) er en gjennomsnittlig varighet på ni år og en kursoppgang på 472%. Tålmodighet har blitt belønnet.

Nyt oppturen, tål nedturen

Har man investeringer, eller vurderer å investere, i verdipapirfond er det noen grep man kan ta for å være rustet til et potensielt fremtidig ruskevær. Bedre å føre var enn etter snar med en fot i bakken.

1) Kjenn-deg-selv-porteføljen

Vår oppfattede toleranse for kursfall er trolig høyere nå når alt går bra, enn når verdiene faller. Vi anbefaler en grundig gjennomgang med rådgiver for å grave litt i hvor store verdisvingninger man er forberedt på og kan være komfortabel med. Vi anbefaler en portefølje med god risikospredning i ulike typer rente- og aksjefond.

Normalt vil rentefondene bidra til å dempe avkastningspotensialet over tid, men også begrense verdifallet under vanskelige markedsforhold. En sammensetning av fond man er komfortabel med reduserer behovet for å gjøre endringer underveis. Dermed unngår man transaksjonskostnader, skatt og mislykkede timingforsøk.

2) Ha tillit til at tiden vil stå deg bi

Forutsatt en «kjenn-deg-selv-portefølje» kan man la tiden gjøre mye av jobben. Hvilken avkastning man ender opp med etter endt investeringshorisont, har historisk vært tett knyttet til hvor lenge man har latt pengene være investert. På Oslo Børs har det eksempelvis vært svært mange seks-måneders perioder med negativ avkastning siden 1983 – den verste med et kursfall på 63% (2008). Har man derimot hatt ti års horisont har selv den svakeste perioden gitt positiv avkastning (+44%), den beste 447% og i gjennomsnitt 170% (10,4% annualisert).

3) Ha en robust «sparekasse»

Fondsinvesteringer skal gjerne være av en langsiktig karakter, og det er hyggeligst å selge andeler som har steget i verdi. Å måtte innløse hele eller deler av sin langsiktige investering i en periode med kursfall, fordi man trenger pengene, er mindre gunstig. Det kan derfor være hensiktsmessig å sørge for at man har tilstrekkelig sparing i kortsiktige renteplasseringer til å kunne dekke pengebehovet for de neste ett til tre årene.

4) Rebalansering

I en portefølje av ulike typer fond, som rente- og aksjefond, vil sammensetningen endre seg over tid. Fordi aksjer normalt stiger mer i verdi enn obligasjoner, vil aksjeandelen gradvis løftes relativt til renteandelen. Eksempelvis ville en portefølje med 60% aksjer og 40% renter i 2009 i dag bestått av nærmere 80% aksjer uten tilpasninger underveis. Dermed kan porteføljen gradvis få en annen risikoprofil enn ved etablering.

Rebalansering er å sørge for at porteføljesammensetningen regelmessig justeres tilbake til opprinnelig og formodentlig ønsket profil. Dermed selges det aksjer og kjøpes renter i et stigende aksjemarked, og omvendt når obligasjoner utvikler seg bedre enn aksjer. I Danske Bank sine porteføljeløsninger skjer dette automatisk. I en portefølje av frie fond må hver enkelt investor rebalansere selv.

Aksjer fortsatt bedre enn obligasjoner

Vi tror den gode veksten i økonomien og selskapsinntjeningen vil fortsette inn i 2018. Enn så lenge ser vi få skyer på himmelen og aksjer bør gi bedre avkastning enn obligasjoner det neste året. Risikomomenter vil følger er den varslede pengepolitiske normaliseringen i USA og i Eurosonen, samt et mulig skifte av amerikansk sentralbanksjef. Dette er «known unknowns», altså risikofaktorer vi vet om. Den neste krisen vil trolig utløses av «unknown unknowns» – noe vi enda ikke vet at vi ikke vet.




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer