Aksjemarkedet – modent, men ikke sprekkeferdig

Publisert 11. august 2017 /

Av: Danske Bank

Portrett av Seniorstrateg Christian Lie
Seniorstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management

Over åtte år har gått siden finansmarkedene løftet seg ut av finanskrisens dype daler. Til tross for globale vekstutfordringer, en europeisk gjeldskrise, et gigantisk oljeprisfall og diverse politiske sjokk har tålmodige investorer blitt rikelig belønnet. Både i aksjemarkedet og i obligasjonsmarkedet.

For tiden er det dagligdags at aksjeindekser når nye toppnoteringer. Renten på såkalte høyrenteobligasjoner i Europa har falt til rekordlave 3,5 prosent. Renten på tyske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget «markant» det siste året til 0,4 prosent. Markedsklimaet med lysere vekstutsikter, rekyl i selskapsinntjeningen og et fortsatt lavt rentenivå, er en «Gullhår-situasjon» for investorene.

Men, amerikanske aksjer har nå steget åtte år på rad og er på god vei til å tangere rekorden på ni strake. Oslo Børs hovedindeks har fem år i pluss bak seg og kan sette ny rekord i 2017 med seks på rad. Mange spør seg derfor om det ikke snart er på tide med en ny krise eller markedskorreksjon.

Alder skal isolert sett ikke være til hinder for videre oppgang. «Bull markets don’t die of old age», er et ordtak i finansmarkedene. Banken Goldman Sachs sier det ikke er alder som vil knekke oppturen, men heller frykten for en ny økonomisk nedtur.

Selv om Danske Bank reduserte investeringene i aksjemarkedet før sommeren har vi fortsatt en forsiktig overvekt. Med overvekt aksjer menes en høyere aksjeandel i porteføljeløsningene enn i referanseindeksene vi sammenligner oppnådd avkastning med.

At vi beholder mer i aksjer enn i renter skyldes ikke at vi er superoptimister, men heller at vi tror aksjemarkedet vil fortsette å gi bedre avkastning enn rentealternativene.

Som et utgangspunkt forventer vi 5-8 prosent avkastning for globale aksjer de neste 12 månedene. I norske rentefond med høy kredittverdighet godt under 2 prosent.

Det beste økonomiske utgangspunktet på mange år

Selv om den store akselerasjonen i økonomiske nøkkeltall er bak oss, har vi tro på en sunn vekstutvikling i verdensøkonomien gjennom andre halvår og inn i 2018. At fremgangen synes å være mindre avhengig av USA enn tidligere, med et sterkt moment i Eurosonen, Japan og asiatiske fremvoksende økonomier, gir et mer robust fundament for at oppturen kan vedvare.

Stemningsindikatorer blant forbrukere i USA og Eurosonen er på eller nær høyeste nivå på 15 år. En tilsvarende undersøkelse i vekstmarkedene viser høyeste optimisme blant husholdningene siden 1993. Dette indikerer at folk rundt omkring i verden føler seg komfortable med utsiktene for egen økonomi. Stemningen løftes av stigende sysselsetting, samtidig som kjøpekraften styrkes av lav inflasjon. Eksempelvis falt gjennomsnittlig prisvekst i Emerging Markets til 3,1% i juni – det laveste nivået siden finanskrisen. Privat forbruk er en bærebjelke i de fleste økonomier og utgjør eksempelvis over 2/3 av amerikansk BNP.

En potensiell X-faktor for vekstutsiktene er næringslivets investeringsvilje. Politisk og økonomisk usikkerhet, svak selskapsinntjening og råvareprisfallet 2014-2015 har bidratt til at investeringer som andel av BNP enda ikke er tilbake til nivåene før finanskrisen, særlig i Europa. Med utgangspunkt i et mer robust økonomisk klima, økt inntjening, fortsatt lave finansieringskostnader og oppdemmet etterspørsel, tror vi forutsetningene for et løft i investeringene er til stede. Realiseres dette vil den økonomiske fremgangen ikke bare bæres av forbrukerne, men også understøttes av næringslivet.

I USA har andelen industriselskaper som planlegger å øke investeringene fremover steget til det høyeste nivået på tretti år.

At prisveksten holder seg under sentralbankenes målsetning holder styringsrentene og korte markedsrenter på lave nivåer. At forventningene til fremtidig inflasjon også er moderate kan avleses i de lave lengre statsrentene. I markedet for selskapsobligasjoner har risikoviljen kommet til syne gjennom kraftig fallende risikopremier og dermed et lavere løpende avkastningsnivå. Både for selskaper med høy og lav kredittverdighet. Potensialet for videre kursoppgang på kort og mellomlag sikt synes begrenset. Lav forventet avkastning i sikre renteplasseringer og begrenset sannsynlighet for videre himmelferd i kredittobligasjoner, kan gi støtte til aksjemarkedet, hvor avkastningspotensialet tross alt ikke er begrenset bare man er langsiktig nok.

Risikoviljen mot et metningspunkt?

Mye av fremgangen i økonomien og selskapsinntjeningen er nå priset inn. Det kom eksempelvis til syne gjennom selskapenes kvartalsrapporter for andre kvartal i USA. Normalt vil selskaper som leverer bedre tall enn ventet på inntjening og omsetning, «belønnes» med påfølgende kursoppgang. Andelen selskaper som fikk denne belønningen var denne gangen på laveste nivå siden Q2´2000, dvs rett før IT-boblen sprakk. Nest laveste nivå var i tredje kvartal 2007. Dette kan være et signal om at investorene vegrer seg for å ta ytterligere risiko og at positive nyheter allerede er hensyntatt i aksjekursene.

Når det gjelder nøkkeltall er investorene mer opptatt av endringstakten enn av selve nivået. Ser vi på noen av nøkkeltallene som får mest oppmerksomhet; såkalte innkjøpssjefsindekser (PMI´er), som er månedlige spørreundersøkelser i industrien og servicesektoren, steg disse kraftig fra sommeren 2016 og inn i 2017. Denne akselerasjonen ga en positiv impuls til finansmarkedene.

Selv om disse indikatorene fortsetter å indikere fremgang i økonomien er akselerasjonen bak oss. Med andre ord er ikke disse tallene lenger en vesentlig drivkraft i aksjemarkedet. Faller indikatorene tilbake vil impulsen kunne bli negativ – avhengig av hvor mye de faller.

Også med tanke på inntjeningsutsiktene er endringstakten viktig. Her følger investorene med på analytikernes justeringer av estimatene. Løftes andelen oppjusteringer i forhold til andelen nedjusteringer, er det normalt bra for aksjemarkedet. Og omvendt. Etter en lengre periode med netto oppjusteringer, ser vi nå tegn til et vendepunkt. Den siste måneden har det vært flere nedjusteringer enn oppjusteringer for globale aksjer, og fortsetter trenden vil det utgjøre en motvindsfaktor for aksjemarkedet.

Verdsettelsen av aksjer har steget gjennom de siste årene ettersom kursene har steget mer enn inntjeningen. I USA er P/E på høyeste nivå siden 2002, mens europeiske aksjer er nær høyeste verdsettelse siden 2004. Også norske og vekstmarkedsrelaterte aksjer er høyere priset enn historiske normalnivåer. Høyere prising av aksjer er ikke ensbetydende med lav eller negativ avkastning fremover, men øker følsomheten for skuffelser relatert til økonomien, inntjeningen og/eller politisk usikkerhet.

Det har ikke vært en større markedskorreksjon siden februar 2016. De siste kvartalene har vært preget av historisk små kursbevegelser i mange regionale aksjeindekser. Også forventede kursbevegelser har vært på rekordlave nivåer, eksempelvis målt gjennom den amerikanske VIX-indeksen. At den oppfattede risikoen ved å investere i aksjer er lav, betyr isolert sett lite for retningen på kort sikt, men historisk har likevel forventninger om fallende volatilitet vært bedre for markedsretningen enn stigende uro.

Anbefaling

Vi mener det er flere forhold som indikerer at fremgangen i aksjemarkedet kan fortsette. Samtidig er det også ting som tyder på at medvinden er i ferd med å løye. Vi tror likevel aksjer vil gi bedre avkastning enn i renter det neste året, og beholder en forsiktig overvekt i aksjer.

Mange fondsinvestorer har oppnådd svært god avkastning de siste årene. Har aksjeandelen blitt høyere enn opprinnelig avtalt fordeling mellom aksjer og renter, bør porteføljen rebalanseres for å komme tilbake til opprinnelig risikonivå. Om man ikke lenger føler seg komfortabel med sin risikoprofil, kan det også være hensiktsmessig å gjøre en vurdering sammen med rådgiver. Dette for å evaluere hvorvidt de kriteriene investeringene ble gjennomført på, som målsetning, tidshorisont og risikovilje, eventuelt er endret.

Sist, men ikke minst, er det viktig å minne om at aksjemarkedet normalt aldri vil nå «toppen». Så lenge flertallet av de børsnoterte selskapene driver lønnsomt nok til å generere overskudd og belønne sine aksjonærer, vil dette over tid reflekteres i stigende aksjekurser.

Disclaimer:

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas. 




Kommentarer

There are no comments

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Flere artikler


Tips og råd til din bedrift

Generasjonsskifte – planlegg med hjertet

Av: Author Image Danske Bank

Mer enn 65% av bedrifter i Norge er familiebedrifter.* Noen bedrifter har planene klare om hvem som skal overta. I andre familiebedrifter kan dette være uavklart av mange forskjellige årsaker. Det viser seg at svært mange eierskifter forårsakes av uventede hendelser, plutselig hjertestans eller ulykker. Da kan det være lurt å ha tenkt igjennom arverekken på forhånd.

Les mer
Makronytt

Markedsturbulens, men ingen alvorlig krise

Av: Author Image Danske Bank

Alle regionale aksjemarkeder og sektorer ble rammet med kursfall de siste dagene, og i de fleste utviklede økonomier er avkastningen for i år betraktelig redusert.

Les mer
Smarte vaner

Derfor er sparing så vanskelig

Av: Author Image Danske Bank

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen. 

Les mer